- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
95

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

95

hender og føtter og et påfallende vakkert,
regelmessig ansikt.

Hun gikk ikke ut blandt folk, bare nu og da til
elven hvor hun og Håkon hadde møteplassen sin,
sa folk, og om sommeren var hun overbudeie på
setra for den store Vigumbuskapen.

Gammelbygningen, elven om våren og hver høst
før sneen la sig, og så fjellet, det var blitt Karens
verden. Og gutten hennes. De snakket et sprog
som ingen annen forstod, og Karen mente at Håkon
i virkeligheten ikke var idiot, han fulgte med i alt,
selv om han ikke kunde tale for sig, og ikke kunde
lese, han tenkte og mente sitt.

Estrid blev sittende en god stund hos Karen og Håkon
før hun gikk inn og hilste på Esten og Ingebjørg.

Håkon var ferdig med kveldsmaten, hadde
kommet sig ned fra stolen og krøp nu på knærne bort til
vinduet hvor han satte sig og så ut. Han fulgte med
øinene alle som kom og gikk på gårdsplassen, og
vinket de til ham, vinket han igjen og lo en underlig
halvkvalt latter. Da han fikk se hestene komme
fra tømmerskogen, klappet han i hendene av fryd,
han elsket dem.

Karen var ferdig med kveldsopvasken og stod
nu og ventet på å få ham til sengs. Hun som ellers
var kjent for å være både barsk og bisk, stod nu og
så på ham med varme, ømme øine i det sterke,
furete ansiktet.

Håkon fulgte trolig efter henne inn i
soveværelset, han akte sig fremover på gulvet som et ti
måneders gammelt barn som holder på å lære å gå. Og
der inne bak den lukkede døren hadde de sin store
moro, kunde Estrid høre, de hadde en lykkelig
stund sammen hver kveld, fortalte Margrete.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free