Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100
av dem, det imponerte henne, rett og slett, det var
utenkelig da hun var ung.
Estrid blev sittende foran peisen på Stupet og
tenke. Turen nordover veien hadde gjort henne
godt, hun var altfor våken til å gå til sengs.
... Det rare var at hun begynte å få en veldig skepsis
overfor sine egne reaksjoner, hun begynte å få en
mistanke om hvor hjelpeløst trang og ensidig de
aller fleste menneskers opfatning som regel er.
Ansikt til ansikt med livet hadde hun en
besynderlig følelse av å befinne sig på ukjent mark,
av å stave sig frem . . .
Estrid reiste sig resolutt og gav sig til å gå op
og ned på gulvet.
Selvfølgelig, hvad kunde en annet gjøre når en
nettop var sloppet ut av den verden hvor en er
blind og døv, og bare ser og forstår det som det
passer en å forstå? Det var også en måte å beskytte
sig på, å holde sig tingene fra livet, en utspekulert
måte! Var det slik alt det bestående holdt det
gående? Kortene blandes i det lengste . . . fremfor alt
ingen klarhet, ikke noe opgjør, halvdunkelheten
var bekvem og nyttig, først nu begynte hun å ane,
hvor bekvem og nyttig!
Estrid blev stående og se frem for sig, det glimtet
til i de alvorlige grå øinene hennes, dette måtte hun
se litt nærmere på!
. . . Dette lever alle «bra folk» i.
Er det derfor de er så — bra?
De har alt sitt på det tørre og målestokkene
iorden . . .
Behøver virkelig mennesker flest å leve i denne
blindheten ?
Estrid stanset igjen, nu forstod hun det:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
