Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
101
Det avhang av den enkeltes — redelighet, rett
og slett, av hans fryktløshet!
Lever vi uredelig, da er vi med om å oprettholde
forholdene som de er, da sinker vi den klarheten
som må komme — var det slik det hang sammen?
Estrid gav sig til å gå op og ned på gulvet igjen.
Kunde det være mulig at tanker som disse gjorde
henne redd ? At hun helst vilde la være å tenke dem ?
Det drog sig et lite smil over ansiktet hennes,
så blev hun alvorlig med ett.
Det fikk ikke hjelpe, det var vakt til live noe
desperat inne i henne, som vilde ha tak i
virkeligheten slik den er, som vilde frisk seilas på åpent
hav, og ikke bakevjer. Dette «noe» var sterkere
enn alle betenkeligheter, all frykt!
Det hele var i grunnen liketil:
To åpne, fryktløse øine — og livet selv som drar
forbi.
Så enkelt var det, så veldig.
Livet selv — for den som vil se.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
