Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
115
av ulykke og nød. Det har alt å si hvordan vi møter
det.
For bak sorgen, bak tragikken som slår oss med
redsel, klinger livets egen ubekymrede melodi.
Lytter vi til den, skifter alle ting form og plass, føier
sig inn i et veldig hele, og ut fra det strømmer
harmonier, de omslutter oss, de omslutter alt som lever
og er.
Møte det uundgåelige. Bære det opreist . . .»
Jeg husker enda det sting av smerte som jog
gjennem mig da jeg første gang leste det brevet,
det var som du viet mig inn til noe som skulde
komme, ja slik følte jeg det!
Og idag vet jeg at du gjorde det, Eskild, til Lillens
bortgang, til avskjeden med dig, til Evas død og til
det bunnløse mørke som nu igjen er i mig og om mig.
Som jeg satt der imorges og leste brevet ditt
på nytt, drog hele vårt samliv forbi mig, fra første
aftenen i døråpningen her nede på Stupet til den
svære stunden der oppe på høifjellssanatoriet da jeg
skulde slette ut alle sporene efter dig på det rummet
hvorfra du gikk inn i døden.
Jeg oplevde på nytt de månedene vi ventet på
hverandre før bryllupet, den helt nye verden som
åpnet sig for oss i og gjennem vår kjærlighet til
hverandre.
Og da til slutt fullbyrdelsen var der — da følte
vi begge den fullkomne utløsningen, freden som
kom, dyp som en bunnløs brønn.
I et plutselig glimt steg den frem, den aftenen
på Monte Pincio noen dager senere, vi hadde reist
på bryllupsreise tvers gjennem Europa og var
kommet til Rom ut på eftermiddagen. Vår første tur,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
