- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
120

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

120

for hvad jeg innerst følte og tenkte, jeg vilde heller
dø enn dele det med noen. Jeg hadde den
besynderlige forestillingen at når jeg var alene med det
som pinte mig, kunde jeg så vidt klare det, men hvis
noen ånnen skulde få vite om hvordan jeg virkelig
hadde det, var det ikke til å bære lenger!»

Om litt fortsatte han, trett.

«Jeg så på de andre guttene og pikene når de
løp omkring i skolegården eller på sandstranden,
og jeg tenkte: Om jeg en eneste gang kunde få være
som dig, en eneste gang få føie mig lett og fri —
velskapt! Jeg derimot var fordømt til å ha denne
kroppen, hele mitt liv . . . fordømt, fordømt!»

Han så vekk, forpint.

«Morgen efter morgen våknet jeg op til den
samme levende, friske smerten, dagen igjennem
måtte jeg bære den byrden som var min . . .»

Clas Bryn brøt av, lenet sig tilbake i stolen og
lukket øinene et øieblikk, nu først så Estrid hvor
utmattet han var, som efter mange våkne netter.

Estrid bøide sig fremover og la varsomt hånden
på armen hans.

«Er det nødvendig å gå inn i alt dette nu?»

«Det er nødvendig . . .» Clas reiste sig op igjen
og tok et fast grep om stolarmene, et øieblikk efter
fortsatte han: «Jeg hadde vel kanskje ikke klart
mig om jeg ikke efter hvert hadde funnet mig et
fristed. Jeg oplevde at når jeg leste dikt, kunde jeg
for en stund glemme mig helt. Det begynte i en
norsk-time på skolen. Jeg hadde hatet disse timene, fordi
all denne terpingen ødela for mig ting jeg hadde
lært mig til å elske. Når jeg leste litteratur alene,
var den levende, når vi leste den på skolen, var den
avgått ved døden, av en eller ånnen grunn! Men så

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0120.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free