Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
130
bevisst eller ubevisst, forskanser oss bak våre
egeninteresser, som bak en festning, døv for alt og alle,
slik jeg selv gjorde det . . . Derfor har disse dagene
og nettene vært et eneste opgjør med hele min
innstilling til livet, jeg har rasert hele den stolte
festningen min!»
Om litt føide han til: «Og enda en gang i mitt
liv kom jeg til et punkt da jeg måtte snakke ut til
et annet menneske, åpne mig for det, jeg som hadde
pålagt mig ubrytelig taushet i alle de ting som dypest
angikk mig selv . . .»
Clas blev sittende i tanker en stund, det gled et
lys over ansiktet hans.
«Det var kjærligheten til Eva som blev
vendepunktet for mig, som drev mig ut av festningen min,
for første gang i mitt liv. Det har på en eller annen
vis utfridd noe i mig. Jeg begynner å føie krefter i
mig ^til å være med om å gjenskape tingene, mig
selv først og fremst, for det er vel bare de
menneskene som forandrer sig selv, som makter å skape
en ... en ny jord? Det begynner jeg å ane nu.»
Det blev stille igjen.
Så fortsatte Clas: «Det er glimt som disse som
har holdt liv i mig i denne tiden, som har reddet
mig fra — katastrofen. Fra å gjøre slutt på det hele.
De kommer og går. Og efterlater mig i mørke,
alene med den gnagende pinen. Men de blir fler og
fler . . . Kanskje er dette allikevel ikke slutten, men
begynnelsen til noe nytt?»
Estrid så på ham, hun hadde følelsen av at det
nye Clas Bryn snakket om, steg frem for øinene
på henne.
«Det nye kommer,» sa hun, «det er underveis!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
