Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
133
«Du skulde se å ta dig sammen, Bjørg, og ikke
la tungsinnet vinne inn på dig på denne måten.
Husk hvordan det gikk med bestemor din, hun gav
sig over dengang yngste gutten hennes døde, og
hun måtte på asyl i to år. Men hvad står på med
dig? Ingen verdens ting! Her gjør far din og jeg
alt vi kan for dig. Du får arbeide med hvad du vil,
du får drive på med denne kunsten din her på
Blåsalen, men enda går du der og henger med hodet.»
Margrete hadde snakket sig varm og forarget.
Nu utbrøt hun:
«Hvis jeg forstod mig på ungdommen nå til dags!
De får det akkurat som de vil, og enda er de ikke
fornøid! Du skulde sett hvordan det var i min
ungdom, du! Da var det ikke plass for noen griller, kan
du tro. Da måtte vi pent gjøre som far og mor vilde,
og pent holde munn.»
Bjørg hadde reist sig mens Margrete snakket og
begynte å gå op og ned på gulvet som hennes vane
var når noe oprørte henne.
«Du sier at ungdommen nu får gjøre som den vil,
og enda er den ikke fornøid. Du snakker som du
har forstand til, du mor! Enn all den arbeidsløse
ungdommen, da, som ingen har bruk for og ingen
har plass til, får den det som den vil?»
Bjørg stilte sig rett foran moren og så henne
inn i ansiktet.
«Prøv å forstå, for en gangs skyld, hvad det vil
si å være en slik ungdom. Prøv å leve dig inn i hvad
som foregår i sinnet på en slik en . . .»
Margrete gjorde en avvergende bevegelse.
«Ja visst er det synd på dem! Men hvis det var
noen virkelig to i dem, så tok de sig sammen og
gled ikke ut som de gjør nå, med all denne lettsin-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
