Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XVII
Estrid og Øivind Cleve satt sammen foran peisen
på Stupet. Gutten var kommet helt uventet noen
timer i forveien, dosent Møinichen var blitt syk,
påskereisen til Berlin opsatt, og så tok han en rask
beslutning og drog til Vigum en tur.
Estrid var lykkelig. Øivind hadde fortalt, og hun
hadde fortalt, og nu satt de tause og så inn i ilden.
Estrid stjal sig til å se på gutten, det var ikke til
å tro at han virkelig var der!
Mennesker som står hverandre nær, har godt av
å være fra hverandre, tenkte hun, slik giede hadde
da samværet aldri gitt dem før.
Øivind syntes å føie hennes tanker, han så op.
«Mor, du er forandret! Du ser friskere ut . . .
Du er likesom blitt friere . . . gladere! Det er . . .
skjedd noe med dig!»
Øivind så på henne med noe av Eskilds varsomme,
sky blikk, som allikevel så tvers igjennem en, tenkte
Estrid, bak hans famlende ord kunde hun føie hans
giede.
De satt begge tause igjen. Kanskje er han trett,
tenkte Estrid, og vil gå til sengs, fjelliuften tar . . .
Men Øivind rørte sig ikke.
Endelig kom det: «Jeg traff Elsa på gaten
forleden dag. Hun var nylig vendt hjem fra Paris, hun
hadde hatt et svært så interessant semester nede
10 — Tore Hav: Liveta tre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
