Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
155
ikke gi det fritt løp, hvorfor demme op for det?
Deres kunst blir fattigere på det!»
Bjørg svarte ikke.
Hun syntes overveldet, forvirret, gikk hen og
begynte forsiktig å vikle det våte klædet av en
monumentalfigur, en ung arbeider, naken til livet, med
en tung slegge i hånden, ferdig til å la den drønne
mot bergveggen.
«Denne hadde jeg mest lyst til å kalle
«Gjen-nembrudd» — hvis det ikke var et så rart navn på
en skulptur. For mig er dette arbeidet kommet
til å stå som symbol på selve menneskeånden som
hugger sig vei... ut i lyset.» Bjørg lette efter ordene,
øiensynlig lykkelig over å tale til noen sem forstod.
Det var sikkert Håkon som hadde vært modell,
muskuløs, veltrenet som han var, han var ikke
sportsmann for ingenting, tenkte Estrid, men hvor hadde
Bjørg hentet det uttrykket fra, av ubendig energi,
av flammende vilje? Det var virkelig Håkons tunge,
lukkede ansikt kjemisk fri for!
Clas stod og så.
Han hadde et uttrykk som bragte Estrid til å
tenke på hans ord til henne den siste aftenen på
Stupet, om den nakne menneskekroppen som symbol
på fullkommenhet — over hans ansikt var et
gjenskinn av ekstatisk henførelse, så lukket det sig,
øjeblikkelig, da Bjørg vendte sig mot ham.
Men Bjørg hadde fanget det, på et eller annet vis,
også hun syntes for et øieblikk løftet ut over sig selv.
«Jeg . . . jeg arbeider med denne opgaven, med
dette ene og samme temaet på forskjellig vis, det
lever i mig. Aller sterkest når jeg går fra en død tid,
da jeg ikke har kunnet løfte en hånd, og over i en
skapende tid . . .»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
