Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156
Bjørg stanset og vendte sig impulsivt mot Clas:
«Ja, for De har vel også slike døde tider —?»
«Det har jeg,» svarte Clas alvorlig.
«Men når så tingene snur sig, og det går opover
igjen, når De igjen kan arbeide, hvad så?»
Bjørg rettet sig op og løftet armene over hodet,
silhuetten tegnet sig mot det månelyse vinduet.
«Da er det som å gå fra heite helvete lukt inn
i skire himmelsalen!» utbrøt hun og slo over i sin
barndoms dialekt.
«Jeg skal engang lage en gruppe av det, ungmøen
som skrider inn mot saligheten, undringen hennes der
hun kommer fra mørke til lys!»
Om litt fortsatte hun eftertenksomt: «Jeg kunde
også ha lyst å gi det samme på andre måter, ikke
bare bruke unge og vakre kropper. Jeg kunde ha
lyst til å gi et gammelt, slitt, tungsint menneske,
i det øieblikk det er ferdig med livet sitt. Jeg
glemmer aldri det uttrykket jeg så i ansiktet på en gammel
kone like før hun døde, hun reiste sig i sengen og
strakte armene ut efter noe hun så foran sig . . .»
Bjørg stanset, det var som hun skimtet noe de
andre ikke så. Så fortsatte hun med lav, lykkelig
stemme: «Det er det samme lyset de ser inn i hele
tiden, det samme svarte mørket de har bak sig.
Den som kunde få gitt det, slik det virkelig er —
for alle slags mennesker! . . .»
Det var kommet et uttrykk av bitter pine i
ansiktet på Clas. Var han plutselig blitt minnet om
sig selv og sin vanskapte kropp?
«Ja, kunde De egentlig det? Jeg mener, kan et
gammelt slitt menneske noen gang gi det samme
fullkomne skjønnhetsinntrykket som en ungdom kan,
eller noe . . . noe vanskapt?»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
