- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
168

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

168

«Det er likeså godt du får vite det som det er,
mor, jeg har tenkt på å reise lenge, lang tid før Rakel
kom. Jeg . . . kan ikke gå her på Vigum hele livet
mitt ... jeg må ut i verden, jeg vil ikke la mig tjore
på denne måten, jeg vil være fri!»

Forbitrelsen steg i ham eftersom han snakket,
de mange års tilbaketrengt tross brøt alle
hemninger.

«En vakker dag reiser jeg min kos, uten å si fra
til far eller dig, jeg vil ut av dette livet her, for det
er ikke noe liv!»

Margrete følte sig med ett så vek i kroppen at
hun ikke kunde mer. Hun reiste sig med møie og
kom sig bort til døren. Der stanset hun og vendte
sig mot Stein.

«Du vet ikke hvad du snakker om, gutten min!
Her har far din og jeg slitt med Vigum, og er ferdig
til å gi det over til dig og en ungkjerring på garden,
så snart gjørlig er. Og så snakker du om å reise.
Er du ikke klok? Hvad vil far din si, tror du?» .

Da Stein ingen ting svarte, fortsatte Margrete.

«Og hvad Rakel angår, så må det bli slutt mellem
dere på flekken, så meget du vet det. Ellers blir
jeg nødt til å snakke om dette for far din, og da vet
du hvordan det går . . .»

Margrete brøt på nytt sammen i gråt.

«At du skulde gjøre oss den sorgen, Stein . . .»

Stein sa fremdeles ikke et ord, og efter en stund
kom Margrete sig ut, famlet sig bortover gangen
og inn på soveværelset.

Olav sov alt — de karfolkene!

Margrete blev stående og se på ham i månelyset,
han så i grunnen sliten og trett ut, han trengte nok
søvnen sin, Olav med.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free