Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
Så mørknet hun til igjen.
«Det er lett for den å snakke som ikke selv er mor
til Bjørg og Stein og ikke kjenner hvor skoen klemmer
. .. Oplever du aldri med barna dine, jeg mener med
Øivind, at det er en mur du aldri kommer over? Det
er noe som står og stenger, hvad det nå kan være!»
Estrid lente sig opgitt tilbake i stolen.
«Men det er jo akkurat dette jeg har snakket
om hele tiden, Margrete! Den muren du nevner,
den har du jo selv reist, og den reiser du dag for dag
og stund for stund, gjennem din egen innstilling til
Bjørg. Prøv å forstå at ungdommen nu til dags må
stå helt fritt, om det skal bli folk av den. Innstill
dig anderledes, og muren er borte! Prøv for en
gangs skyld, og du skal få se!»
Estrid stanset et øieblikk før hun fortsatte.
«Det er bare en ting vi må huske på:
Ungdommen idag har en veldig mistillit til oss eldre, selv
om de stundom er virkelig glad i oss. De anser oss
uten videre som håpløse, går ut fra det! Det er
vi som må bryte isen!»
Margrete så tvilende på Estrid som med ett tapte
tålmodigheten.
«Men skjønner du da ingen ting? Forstår du ikke
at hvis Eva hadde våget sig til å si et eneste ord til
mig, ikke følt sig så hjelpeløst alene, uten mulighet
for å bli forstått, da hadde hun levd idag, Margrete!
Forstår du ikke at det gjelder menneskeliv — på
den ene eller andre måten?»
Margrete så lenge på Estrid, i henne reiste det
sig en bølge av moderlighet.
«Er det slik å forstå?» sa hun langsomt, i undring.
«Er det slik det henger sammen? Dette er nytt
for mig, Estrid, dette må jeg tenke mer på . . .»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
