Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
177
Estrid møtte hennes blikk.
Tok hun feil, eller så hun virkelig skimtet av en
lysning over Margretes trette ansikt da hun reiste
sig for å gå?
«Ja, takk da, Estrid, jeg skjønner du mener det
vel. Og det kan godt være du har rett også, for alt
jeg vet. Det er bare så vanskelig å forstå!»
Margrete holdt inne og tok sig til hodet.
«Den som ikke hadde så mye å tenke på støtt,
og så mye å stå i, da strakk en kanskje bedre til enn
en nå gjør . . .»
I døren vendte hun sig.
«Jeg sier nå ingen ting til Olav om det som hendte
i natt. Da vilde det bli rent umulig her,» og dermed
gikk hun.
Estrid blev gående og tenke på den samtalen
hun nettop hadde hatt mens hun gjorde peisestuen
i stand, hun hadde ingen ro til noen tur idag, og drev
over til Vigum for å se hvordan sakene stod der.
På gårdsplassen tumlet Vesle-Ola sig, han hoppet
fra stabburstrappen ned i en sne-fonn, med utspilte
armer og fin hoppstil, han var Birger Ruud som
trenet for hopprenn, imorgen skulde det bære løs
i fjøsbakken, hvor Stein hadde laget stort hopp til
ham.
I østveggen på gammelstubygningen hadde Karen
kjørt ut Håkon på hjulstolen hans, der satt han i
vårsolen og fulgte Vesle-Olas drabelige hopp med
like stor henrykkelse hver gang. Hendene med de
sprikende fingrene holdt han i fanget, han prøvde å
få fatt i det lommetørklæ Karen alltid utstyrte ham
med for å tørke sig om munnen som siklet . . .
Å du klode, du klode, alle de skapninger du bærer
12 — Tore Hav: Livets tre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
