- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
181

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

181

over i en enkel ateisme, i friere og mer suverene
former. Aliting var samlet omkring livets tre, om
det grupperte skikkelsene sig i haut-relieff, gjengitt
med visjonær djervhet og en forunderlig primitiv
andakt overfor tilværelsen.

Estrid blev stående og se og se, det kunde gå år
mellem hver gang Olav var til sinns å vise skapet frem.

Det var kommet nye felter til siden sist, var det
tilfeldig at det mest var trette, bøide skikkelser
som lutet mot grav og tilintetgjørelse? Og et par
små barnekropper, hjelpeløse som de gamle.

Olav selv stod der, sammensunken og eldet. Bare
øinene levde, de var festet på «livets tre» med et
uttrykk som syntes å si at nå kjente han snart alle de
fruktene det bar, nå var det ikke stort igjen å skildre.

«Olav, dette vil leve efter dig!»

Estrid følte det som hun så disse feltene for første
gang, og først nu kunde lodde dybdene i dem.

«De sier så,» svarte Olav lakonisk.

«En museumsdirektør, en underlig kropp
forresten, gav sig ikke før han fikk se på det for noen
år siden, og han bød mig en stor sum penger for
det. Men jeg selger det ikke i min levetid, ikke er
jeg ferdig med det heller, og det samme kan det være
med den berømmelsen han lovet mig. Å nei, det
får være nok at Bjørg driver på med denne kunsten,
det er mer enn nok . . .»

«Ja, men du hadde nok lyst til å ta fatt på den, du
også, da du var ung, det kan jeg lese mig til her. ..»

«Å, du vet, en vil så mangt i ungdommen! Men
så var det Vigum, da, og far som blev helseløs, så
det var ikke annet for!»

Olav sukket, låste skapet, og sammen gikk de
over til tidlig middag på Vigum.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free