Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
199
autoritet, ved tvang — rammer vi det centrale i
hvert individ: selve livsevnen. Vi lemlester det
for livet.
Det er i virkeligheten selve livsevnen hos
menneskene kampen står om idag.
Fordi vi ikke forstår, fordi vi ikke vil forstå,
lever vi i en verden av lemlestede mennesker.
Utenfor og innenfor koncentrasjonsleirene.
Psykologisk sett er verden idag ingen ting annet
enn en eneste veldig koncentrasjonsleir. Mens de
av oss som ikke er fanger bak de fascistisk-nazistiske
piggtrådhegnene, eller de russiske fengslene,
innbiller sig at de er fri!
Dette er sammenhengen.
Mot de sterke fremskrittskreftene i vår tid reiser
frykten sig.
Frykt er reaksjon, har jeg opdaget.
Når livet presser på og vil fri sig, i individene,
i massene, da reiser reaksjonen sig og sier:
«Det må ikke skje! Mennesket er bunnfordervet,
det må holdes i age. Massemennesket makter ingen
ting av sig selv, det må ledes, det må ha autoritet,
førere, moralforskrifter.»
Mot denne eldgamle, reaksjonære opfatningen —
som krampaktig holder på det bestående, fordi den
har alle sine interesser, hele sin eksistensberettigelse
knyttet til det — reiser livet sig idag.
Moderne psykologi og moderne pedagogikk
hevder: Livet i oss er fundamentalt godt. La det i fred,
gi det utfoldelsesbetingelser, og det regulerer sig selv.
Aldri har jeg sett det som nu: Vi kan ha tillit
til livet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
