Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XXIII
Den gamle bilen arbeidet sig tungt lastet op for
bakkene mot vidden.
Veien gikk i slyng langs den bratte fjellsiden,
dypt der nede lå dalen som en revne i
fjelI-land-skapet. Det var skiftende vær med solgløtt iblandt.
Tind efter tind kom til syne eftersom bilen nærmet
sig målet, hele fjellrekken vestover og nordover steg,
frem, fjern og streng.
Men østover var det disig.
Blåfjell og Gangaren og «Sfinxen» og alle de andre
gamle kjempene lå dekket av skodde. Bak dem
bygget skyene sig op som en fortsettelse av toppene,
en djerv kontur.
Clas Bryn satt og tok det inn alt sammen, og
det slo Estrid at han så lykkeligere og friere ut enn
hun noen gang før hadde sett ham, til tross for den
telefonbeskjeden han nettop hadde fått, at hans
mor uventet skulde underkaste sig en operasjon, og
at han muligens blev nødt til å reise hjem en tur.
Men hans mor hadde i telefonen insistert på at han
foreløbig skulde bli på vidden.
Også Bjørg var glad, nu skulde hun gå i gang med
den bysten av Clas Bryn som hun så lenge hadde
sett frem til. Stein var dratt i forveien på ski.
De kom frem til en varm og lun hytte, den
komfortableste Estrid enda hadde sett i fjellet — konsul
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
