Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
203
Bjørg selv arbeidet på høispenn, denne gang
skulde opgaven lykkes for henne, for den var der
alt, en eiendommelig reisning på hodet, en kontur av
et magert, blekt kinn — dette var Clas Bryn!
Bjørg holdt på en god stund uten å si et ord,
så kom hun hen til Estrid, som om hun hadde Tølt
hennes tanker.
«Det aller vidunderligste med en byste oplever
jeg undertiden like i begynnelsen, i de øieblikkené
leren begynner å få liv! Det er et øieblikk da alle
ting er mulig, da en kan dikte inn i bysten ait det
en vil med den, da den skjelver av liv under ens
hender!»
Bjørg så på den, øinene hennes var underlig
sløret, som av henrykkelse.
Fra den andre kanten av værelset vendte Clas
Bryn ansiktet mot dem, hans blikk var festet på
Bjørg, som i stor undring.
Efter noen minutter tok Bjørg igjen fatt på
modelleringen.
Den første voldsomme spenningen var utløst,
Bjørg arbeidet roligere, nu skisserte hun op de
viktigste detaljene, men det var lett å merke at hun
var utkjørt efter det første store krafttaket.
Under hele den siste del av modelleringen snakket
hun og Clas sammen, om Paris og om kunstnere de
hadde truffet der nede. Det var som Bjørg vilde
avlede opmerksomheten fra det hun arbeidet på,
tenkte Estrid, som hun nu måtte være helt alene
om den opgaven hun holdt på med, det var først
under den heftige diskusjonen som utspant sig efter
middagen i peisestuen, at hun blev helt sig selv
igjen, impulsiv og uberegnelig.
Det var Clas og Estrid som begynte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
