- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
223

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

223

Håkon vaklet et par skritt bakover, og vilde tapt
balansen om ikke Stein lynsnart hadde skjøvet en
kurvstol under ham.

Rakel hadde like hurtig åpnet døren til
kjøkkenet og ubemerket fått Svanhild og Bjørg med sig
dit ut, hun forstod at Clas lettere vilde greie Håkon,
om Bjørg ikke var der. Estrid blev hvor hun var.

«Det var hyggelig av Dem å se innom.» Clas
trakk en stol hen og satte sig overfor Håkon. «De
kunde ikke komme da jeg sist bad Dem, De hadde
vært på jakt og skulde nedover igjen, var det ikke
nu i høst?»

Håkon var fremdeles så forbløffet over sakenes
vending at han ikke kunde få et ord frem.

«Her er en kopp kaffe, vær så god!» Clas skjenket
en kopp sterk kaffe fra kjelen som stod i peisen.

Håkon mumlet noe som lignet en takk, men
reiste sig like efter halvt op i stolen: «Det var Bjørg
jeg skulde snakke med!»

«Tror du ikke det er best å vente med det til
imorgen? Bjørg har vært på langtur idag, og er
trett —,» skyndte Stein sig å si. «Men jeg skal følge
dig hjem til setra og spille et slag kort med dig, jeg!»

Stein kom hen og tok ham i armen.

«Det nytter så allikevel ikke med disse
kvinnfolkene så sent på kvelden. Kom, så går vi!»

Men Håkon satt sammensunken i stolen og glemte
et øieblikk hvorfor han var der.

Plutselig skar han i å gråte.

«Jeg skal si dig, jeg,» sa han stammende, vendt
til Clas, «Bjørg har jeg . . . jeg vært glad i — siden
vi gikk for gammel-læreren nord i skulen, men aldri
har hun villet vite av mig. Men efter den gangen
. . . på Blåsalen . . . skal hun nå bli min . . . likevel.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0223.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free