Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
237
En bølge av overmodig giede jog gjennem henne.
Skitt, la gå, så lenge den kroppen gjorde tjenesten,
fikk den være god nok slik den var!
Da Bjørg var ferdig med påklædningen, slo hun
vinduene op og blev stående og se ut.
Sol og glitrende snø så langt øiet kunde nå.
Bjørg løftet armene over hodet, som i jubel.
Å, ingen ting var som det å legge ut, å bruke
kreftene sine, å arbeide på høispenn, med hver fiber i
sig! Da levde hun.
Når en aldeles glemmer sig bort, når noe mye
større enn en selv tar tingene ut av hendene på en
og skaper . . .
Aldri var en så fri som da, ingen ting bandt en . . .
Tankefull gikk Bjørg inn på atelieret, det var noe
hun måtte se efter, nu straks, på den bysten av Clas
Bryn, noe hun hadde strevd med i tankene før hun
sovnet igår kveld!
Forsiktig viklet hun det våte klædet av bysten
og blev stående og se . . .
Hun vakk til da Clas Bryn plutselig stod i døren,
hun hadde ikke hørt ham åpne den.
Uten et ord vinket hun på ham at han skulde
komme nærmere. Også han blev stående taus og se.
Bjørg hadde bedt ham sitte en stund i
solnedgangen dagen før, det var noe hun måtte prøve sig
på mens det var levende i henne.
Hun hadde arbeidet en times tid, henført.
Da hun var ferdig og han vilde gå hen til bysten,
bad hun ham vente med å se på den, det var noe
hun ikke var helt sikker på, noe hun måtte tenke
på til imorgen.
Men nu fikk han lov . . .
Clas Bryn var blitt blek.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
