Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
253
. . . Men for at en slik utfrielse skulde skje,
måtte knoppskjellene sprenges.
Var det ikke det som foregikk just nu, med den
ene efter den andre, hun kunde merke det på så
meget, på bøker og artikler, på mennesker hun
traff . . .
Er dette sammenhengen?
Som vi lemlestede, halvblinde nutidsmennesker
har så vanskelig for å gripe, vi samler all vår energi,
ikke om å la sannheten, virkeligheten selv, fri oss,
men om å gjøre oss det så bekvemt som mulig
akkurat der vi satt . . .
Estrid strøk sig over pannen.
Her filosoferte hun og glemte aldeles å se efter
om det var noe post til henne!
Jo da, brev fra Øivind som fortalte om en
lykkelig påske med Elsa.
Det var også brev fra Maria. Estrid åpnet det og
leste, og en skygge drog sig over ansiktet hennes.
Maria var fremdeles like sønderknust over Evas død
og bad henne komme nedover snart, hun trengte
å få snakke med henne, skrev hun.
«Her er full vår, om ikke lenge spretter birkene,
og havet går glitrende rett utenfor huset, vil du ikke
komme og være hos oss en tid?» leste Estrid.
Hun reiste sig og gav sig til å gå op og ned på
gulvet.
Naturligvis måtte hun reise . . .
Hun drev over til vinduet og så utover dalen.
Vinden hadde splittet skyene, nu lå den der, badet
i middagssolen.
Så var den altså snart forbi, denne stille tiden
her oppe!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
