Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XXVIII
AV ESTRID CLEVES DAGBOK
Det er gått hele fjorten dager siden sist jeg skrev,
og i morgen reiser jeg fra Vigum.
Jeg måtte til sengs igjen for å bli kvitt den siste
resten av trettheten og forkjølelsen. Skal jeg reise
ned til Maria og Erik og være noe for dem, må jeg
være sterk.
Denne absolutte hvilen fra alt, fra alle tankene,
fra lesning og skrivning, har gjort underverker, jeg
føler mig helt fornyet.
Jeg har oplevd våren disse maidagene som jeg
aldri trodde jeg skulde komme til å opleve den.
Flommen kom med regnet akkurat som jeg blev
liggende.
Snemassene begynte å løsne oppe i fjellene og
liene. Bekkene svulmet op til små elver, og elven
vokste så rivende hurtig, at den fløt over alle bredder
og stod høit over veien nederst i dalen, så
postforbindelsen og all trafikken var avskåret i næsten to døgn.
Jeg lå med vinduene åpne, natt og dag, og hele
tiden tordnet det der nede fra fossen like under
verandaen min, og det tordnet fra andre fosser som
skar sig som sølvbånd ned over fjellsidene, jeg kunde
se dem der jeg lå.
I tre døgn i trekk var luften full av brus og drønn,
blandet med lyst, glitrende fuglekvidder.
17 — Tore Hav: Livets tre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
