Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
259
fugl som lettet vingen til flukt, en stormfugl, vel
vant til å ta sig frem under alle slags kår, en som
elsket også uværet og ensomheten.
Svanhild var utilhyllet lykkelig over å komme
tilbake til London igjen, nu først begynte det kanskje
å demre for henne hvor meget hun i ensformigheten
her oppe hadde savnet det som for henne var livet
— dansen, og alle de stimulerende inntrykkene som
en verdensby gir et sultent og tørstig menneskesinn
som holder på å folde sig ut til kunstner. For det
er kunstner hun blir.
Jeg var nettop kommet op av sengen, så jeg
kunde se dem alle vel avsted den dagen de reiste.
Vi stod samlet på tunet alle sammen, og da bilen
satte sig i bevegelse, var det noe over Steins bleke
ansikt som sa mer enn alle ord.
Nu oplevde han den første hårde smerten i sitt liv.
Jeg fulgte ham med spenning i de dagene. Vilde
han på nytt lukke sig inne, hjelpeløs og for alltid?
Eller vilde han makte å bryte sig vei ut?
Jeg vet ikke.
Jeg vet bare at han efter en hel søndag alene på
vidden kom tilbake som et annet menneske, var det
brevet som jeg efter opdrag av Rakel gav ham med
på veien som gjorde slik forskjell? Holdt han på å
få grep om sitt eget liv, og alt det som pinte ham?
Jeg vet ikke.
Det kan naturligvis bare være et tilfelle at Olav
forleden dag, da jeg igjen hilste på ham i verkstedet
hans og igjen fikk lov å se de praktfulle feltene i
skapet, nevnte noe om at han visst ikke kom til å gi
fra sig gården så snart som han først hadde tenkt,
det var forskjellige ting han vilde ha ordnet op med
først, og det viste sig å ta tid.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
