- Project Runeberg -  Avgrunnens folk /
70

(1935) [MARC] Author: Jack London Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. «Spikeren»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70 I^on<lon
middagen, er den fillete fattighuskøen det som særmerker
utsikten lra dørene og vinduene til gaten. I døren midt
imot oss satt det en arbeider og tok sig en nvil og trakk
litt frisk luft efter dagens slit. Konen kom ut for å slå
av en prat med ham. Barna lå og krabbet foran dem.
Og her var fattighuskøen, snaut tvve fot vekk; ikke noe
privatliv for arbeideren, ikke noe privatliv lor fattig
lemmet. Omkring føttene på oss lekte barna lia nabo
laget. For dem var vårt nærvær ikke noe uvanlig.
Vi hadde ikke trengt 088 inn pa dem. Vi var like natur
lige og dagligdagse som murveggene og fortågskantene
omkring dem. Like fra fødselen av og hele Bitt korte liv
hadde de hatt fattighuskøen lor øiet.
Klokken seks tok køen til å røre på sig og vi blev slop
pet inn, tre av gangen. Navn, alder, stilling, fødested,
trang, tilholdssted forrige natt blev lynrapt skrevet ned
av bestyreren, og idet jeg snudde mig, skvatt jeg ved at
en mann stakk bort i hånden på mig noe Bom kjentes
lik en mursten, og ropte inn i øret pa mig: «Kniver,
fyrstikker eller tobakk.» «Nei,» løi jeg, lik alle de andre
Bom kom inn. Da jeg steg ned i kjelleren, så jeg pa mur
stenen jeg holdt i hånden, og opdaget at ved å øve vold
mot sproget, kunde den nok kalles et «brød». 8a tungt
og hårdt som det var, ma det ganske sikkert ha vært
usyret.
Det var ganske svakt lys nede i kjelleren, og før jeg
viBBte ord av det, hadde on nv mann puttet et krus i
den andre hånden pa mig. Så dumpet jeg inn i et enda
mørkere rum, der det var benker og bord og menn. Vet
luktet fælt, og det dystre lyset og stemmene som mumlet
der inne fra tusmørket, fikk det til å ligne en forgård til
nolvets.
De fleste av mennene hadde vondt i føttene, og før

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:42:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ljavgrunn/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free