- Project Runeberg -  Avgrunnens folk /
81

(1935) [MARC] Author: Jack London Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Da jeg bar fanen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

81
Avgrunnens folk
var det en politimann Her og jaget mig videre igjen. Jeg
gav Het op og ikke lenge efter, mens jeg gikk sammen
med en||ung londoner (som hadde vært i koloniene og
ønsket nan var der igjen) la jeg merke til en åpen gang
som førte inn under en bygning og blev borte i mørket.
En lav jernport sperret inngangen.
«Kom her,» sa jeg. «La oss klyve over og få oss en
ordentlig blund.»
«Hvad,» sa han, og drog sig unda. «Og bli satt inn
for tre måne’r. Gud straffe mig om jeg gjør.»
Senere gikk jeg forbi Hyde Park sammen med en ung
gutt på fjorten eller femten ar, riktig elendig sa nan ut,
mager, huløiet og sykelig.
«La oss klatre over gjerdet,» foreslo jeg, «og krype inn
under buskene og få sove. Purken finner oss ikke der.»
«Vær stø på det,» sa han, «at parkbetjentene er der.
Og de får satt dig inn for seks måne’r.»
Akk, ja, tidene nar skiftet. Da jeg var barn, leste jeg
om hjemløse gutter som Bov i portrum. Det er alt gått
tradisjon i det. Og det vil sikkert holde sig i litteraturen
fremover som et fast emne, men som nøktern kjens
gjerning finnes det ikke mere. Portrummene er der og
guttene er der, men noe lykkelig sambånd mellem dem
kommer ikke lenger i stand. Portrummene står tomme og
guttene blir holdt våkne og bærer fanen.
«Jeg var nere under hvælva,» brummet en annen ung
gutt. Med «hvælva» mente han de brohvelvene soin står
inne på land ved broene som fører over Themsen. «Jeg
var under hvælva, Ha det regna på det værste, og en purk
kom stikkandes og jaga mig vekk. Men jeg kom tebars
igjen, og det samme gjor’e han. Hør’u, sir’n, 2 nar
du her å gjøra? Og dermed så må jeg ut igjen, men jeg
sir tel’n: Trur’u jeg tenker på a stæle den fordømte brua ?»
s — toNc.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:42:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ljavgrunn/0083.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free