- Project Runeberg -  Avgrunnens folk /
100

(1935) [MARC] Author: Jack London Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Kroningsdagen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

100 I^onHon
«Ja på kongens kronings Ha’, ja på kongens kronings da’
skal vi holde gøi og stort halløi og rope nipp hurra!
Og vi skal ha høit humør, drikke whisky, vin, likør.
Vi skal ha høit humør på kongens kronings da’.»
Regnet strømmer ned. Opover gaten kommer av
delinger av hjelpetropper, svarte afrikanere og gule asiater,
med turban eller 162 på hodet, og kulier skritter i vei med
maskingeværer og bjergbattendeler på hodet, og alle de
nakne føttene marsjerer i rask takt, klask, klask, klask,
gjennem gatesølen. Som om det var gjort ved trolldom
tømmes vertshusene og de mørkhudede undersåtter blir
hyldet av sine britiske brødre som straks vender tilbake
og turer videre.
«Nå, hvordan likte du prosesjonen, kamerat?» spurte
jeg en gammel mann på en benk i Green Park.
«Åssen jeg likte’n? Her har’u en fordømmade go kjangs,
sir jeg til mig sjøl, nå kan du få <liZ en blund mens alle
purkene er vekk, og så tørna jeg inn i kroken der sammens
med femti andre. Men jeg kun’ke sove, lå bare og tenkte
på åssen jeg hadde slitt all mi’ tid og nå hadde jeg ikke
et sted å hvile hodet mitt. Og så hørte jeg musikken,
og hurraropene og kanonene til jeg blev reint en anar
kist, dem kaller, og jeg skulde gjerne slått skallen inn på
hoffmarsjallen.»
Hvorfor akkurat hoffmarskalken kunde jeg ikke
skjønne, og det kunde ikke han heller, men han
sluttet med å si at slik følte han det, og så blev det ikke
mere snakk om den ting.
Eftersom det led ut på kvelden, blev byen et strålende
lyshav. Grønne, ravgule og rubinrøde farvestreif fanget
blikket overalt, og alle steder sa en «E. R.» i transparent
skrift mot en bakgrunn av flammende gassbluss. Men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:42:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ljavgrunn/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free