- Project Runeberg -  Norsk maalsoga for skule og heim /
5

(1907) [MARC] Author: Marius Hægstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Innleiding

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

sermerkelege i folkemaalet, og hentar innhald fraa
mange maalføre, men bind seg ikkje heilt til noko
serskilt. Det vert skriftformi for alle maalføri, eit
nasjonalt mynstermaal. Der som det hev laga seg
eit slikt nasjonalt bokmaal, vil det etter ei tid faa
innverknad paa talen atter hjaa deim som syslar
mykje med skrift og bøker, so der vert eit
verknadsskifte millom talemaalet og bokmaalet.

Korleis bokmaali umkring i Europa er
uppkomne, er ikkje alltid lett aa sjaa. Sume synest
hava sitt upphav mest fraa eit einskilt maalføre (t.
d. italiensk av toskansk), andre fraa ein samverknad
av fleire maalføre (t. d. svensk, dansk, engelsk).
Det norske bokmaalet (nynorsken, landsmaalet) styd
seg i sume stykke mest til maalføri sud og vest i
landet, men hentar ordfang fraa alle bygdemaal.

*     *
*



Som fyrr nemnt er maalet ein livande ting,
ein livskapning, som hev sin serskilde innreide
eller organisme. Det sermerkelege i denne
innreiden er ikkje dei einskilde ord eller glosorne,
men det er uttalen (med ljodføring eller
artikulasjon, tonelag, tonefall), ljodverket, endingarne,
smaaordi
(bindeord, pronomen o. s. fr.) og ordfylgja,
med eit ord maalbygnaden. Det er i maalbygnaden
me finn dei nasjonale maalmerki. Men glosorne
hev i denne vegen ikkje meir aa segja enn at me
med dei same glosor kann skriva ei setning paa
fleire ulike maal og likevel tydeleg sjaa skilnaden.
I ei setning som denne: Politiske liberale partier
organiseredes sukcessivt,
kjenner me straks atter
dansken paa fleirtalsendingi — er (i partier), den
passive ending — es (organiseredes) og meir dilikt.
Men setningi vert tysk, um me skriv: Politische
liberale parteien wurden successiv organisiert,
og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:18:34 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/maalsoga/0005.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free