- Project Runeberg -  Norsk maalsoga for skule og heim /
21

(1907) [MARC] Author: Marius Hægstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Den gamalnorske tidi (1000—1350)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

21
norsk: heldr, tekr, ker, lǫmb (fleirtal av lamb), lǫnd
(fleirtal av land); svensk og dansk: halder, taker,
kar, lam, land.


2. Norsken hev ú i mange ord, der dansk
-og svensk hev o; norsk brú, trú, svensk og dansk
bro, tro.

3. Medan norsken hadde ek, mér eller vér,
ér
eller þer (for: eg, me eller vi, de), hadde svensk
og dansk: jak, vir, ir.

4. Norsken held paa dei upphavlege tviljodar:
au, ei, øy; men dansk (fyre 1000) og svensk (fyre
1200) dreg deim saman til ø, e, ø; t. d. norsk:
auga, stein, øy, svensk og dansk: øga, sten, ø.

Det norske maalet vart i dette tidebilet tala
yver ei større vidd enn no. Umfram i Norig med
dei politiske landemerke me no hev, tala dei umkr.
aar 1000 ogso norsk i Jamteland, Herjedalen,
Bohuslen, Island, Grønland, Færøyarne, Hjaltland,
Orknøyarne, Suderøyarne
(Hebridarne), Man og
sume stader i Skotland og Irland. Naar me tek
undan Irland, der engelsken fekk yvermagti fyre
1300, vart norsken ikkje nokonstad undantrengd
av framandmaal i heile den gamalnorske tid.

At der paa dette vide maalvaldet maatte veksa
fram mange maalføre var rimelegt. Og me ser
daa ogso alt i dei eldste handskrifter, at det so var.

Dei gamalnorske maalføre kann me skipa soleis:

I. Austnorsk: Trøndelag, Upplandsbygderne
o. fl. Desse maalføri merkte seg ut ved det, at
a aldri (eller sjeldan) var ljodbrigda, um det kom
u i næste staving, difor: allum, mannum, snaru og
dilikt. Dessutan skifte e og i, o og u etter visse
reglar i endingarne: máne (maane), men stigi (stige);
hoso (hosa), men viku (vika). Denne tiljamningi
kallar me vokalsamklang. Noko fyre 1300 kløyvde
austnorsken seg i nord-austnorsk (eller trøndsk) og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:18:34 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/maalsoga/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free