- Project Runeberg -  Norsk maalsoga for skule og heim /
33

(1907) [MARC] Author: Marius Hægstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - a. Eldste nynorsk (1525—1625)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

synte seg mest i det, at dei sette av dei fleste
bispar og tok nye i staden, og at den danske
rikskassa eigna til seg dei rike godsi som
bispestolarne og klostri hadde aatt. Det vanta prestar
som kunde forkynna den nye læra, og folket som
kom utor den gamle trui og ikkje fekk læra den
nye, seig ned i gudløysa og sedløysa.

Den nye læra vart i alle andre land forkynt
paa heimelegt maal med munn og pen; men til
oss kom ho paa dansk. Bibelen og alle
religionsbøker vart skrivne paa dansk, prenta i
Kjøpenhavn[1] og uppsende til oss. Medan kyrkjeumboti
alle andre stader tok morsmaali i religionen og
upplysningi si tenesta, og soleis hjelpte upp
folkemaali, kom ho til aa verka beint imot folkemaalet
her. Det er sjølvsagt at det ogso vart preika meir
og meir paa dansk, endaa me veit at der fanst dei
som heldt preika paa norsk. Det var no den
meinleiken med norsken i denne tidi og lenge frametter,
at der ikkje var nokor norsk mynsterform aa fylgja.
Gamalnorsken var ikkje lenger brukande, for
talemaalet var no i mange stykke umforma, og ingen
hadde dugleik eller magt til aa skapa ei nynorsk
skriftform. Dei nordmenner som var noko raadige, slo
lag med danskarne, som sat inne med dei fleste store
embætti, t. d. dei fleste bispeembætti. Dansk tok no
til aa trengja seg inn i talemaalet i dei høgre krinsar
i byarne og hjaa det norske embætsstandet.

Daa dei so her i landet i det 16de hundr. so
smaatt tok til paa nytt lag aa skriva bøker, er det
ikkje so stort aa undrast at dei skreiv dansk. Det
var fulla klen dansk i fyrstonne, mykje uppblanda
med norske ord og ordlag. Serleg heldt dei lenge
paa tviljoden ei: ein friheit. Men etter kvart vart


[1] I Norig fekk me det fyrste prenteverket i 1644 i
Kristiania, det nye namnet paa Oslo (fraa 1624).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:18:34 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/maalsoga/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free