- Project Runeberg -  Norsk maalsoga for skule og heim /
44

(1907) [MARC] Author: Marius Hægstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - b. Eldre nynorsk, maalføretidi (1625—1850) - c. Nyaste norsk, nynorsk bokmaal (1850 til no)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

<i>E vanti meâr ainkji aa Sjeunun, o teâ eer betri a feâra
eât Seji.</I>

Med Hammershaimbs rettskrivning (sjaa noten paa sida 46):

<I>Góðan morgun ! Gud signi teg. Hvat eru örindi tíne so
tíðligia á morni? — Eg ætli mær (ɔ: meg) til útróðrar.
Hvussu er veðrið? hvussu er ættað (ɔ: korleis er vinden)? —
Tað er gott enn, men eg veit ikki hvussu tað vil taka seg
upp móti degi. — Vilt tú ikki fara við (ɔ: med)? — Nei!
Hví tá? — Ti eg vænti mær einki (ɔ: inkje) á sjónum
(ɔ: paa sjøen), og tað er betri at fara at seyði (ɔ: fara og
leita upp sauerne).</i>

*




c. Nyaste norsk, nynorsk bokmaal (1850 til no.)

*



Ivar Aasen lagde fram frukterne av si fyrste
maalgransking i tvo bøker: Det norske Folkesprogs
Grammatik
(1848) og Ordbog over det norske
Folkesprog
(1850). Han saag snart at der var meir einskap
og samanheng i dei norske maalføri enn mange
hadde trutt, og at ei mynsterform baud seg fram
mest av seg sjølv for den som var kjend med
bygdemaali og det gamle maal. Han skyna ogso kor
naudturvelegt eit norsk bokmaal var baade for
folket som sjølvstendig nasjon og for
folkeupplysningi og kulturlivet.

Dette hadde daa ymse andre ogso sét. Sume
meinte at ein laut gaa den vegen aa blanda upp
det danske bokmaalet med norske ord
(fornorskningsarbeidet). Dette arbeidet fekk no ein trufast
talsmann i K. Knudsen, som gjekk eit stykke lenger
enn Hallager hadde tala um, og vilde leggja
talemaalet i embætskrinsarne til grunn for bokmaalet
— det norsk-danske maalstræv.

Ivar Aasen, som saag lenger fram enn K.
Knudsen og visste kva som er kjernen i maali,
skyna at me ikkje vilde naa fram til noko norsk
maal paa denne vegen; dansk vert dansk, kor
mykje det so vert uppblanda med norske ord. Eit

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:18:34 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/maalsoga/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free