- Project Runeberg -  Hallingdal og Hallingen / Utgjeve av Mehlums vener 1943 /
92

[MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

92

grauten. Og då mannen eit bel seinare kom heim
med eit förlass, han hadde vore til fjells etter,
gjekk svensken ut og drap mannen med kården
sin og tok so til beins.

PÅVERUD”N

Påverud’n budde som ungkar på Påverudgarden
høgt uppe i fjellet ovanfor Nordhagen i Nesgjeld.
Han hadde ei gjente til å stelle huset for seg og
med henne fekk han det eine barnet etter det andre,
i alt sju gutar, som han drap alle saman so snart
di var tilkomne og søkkte barneliki ned i ei tjønn
som kallast Svarttjødni, ovanfor Påverud. Det flyt
sju øyar i Svarttjødni, dei driv for vind og bølgje-
slag frå det eine land til det andre. Tvo av øyane
er so pass store at sume har våga seg ut på dei
for å stå der og fiske. Soga segjer at kvar gong
Påverud’n søkkte ned ein av gutane sine i tjønni
flaut det upp ei øy her, og soleis vart det sju øyar.

Ein gong hadde gjenta ått ein liten att. Då høyr-
de ein mann frå bygdi som var innum stugu eit
erend, at Påverud’n sa dette med gjenta, som låg
i kleven: «Ja, no er dette den sjuende guten du
har ått». Gjenta øret og ille let, men Påverud’n kom
straks inn i stugu, hard som ein stein, ingen kunde
merkje på han, at det var hendt noko som gjekk
inn-på han. Men denne yttringi han var komen
med kom snart ut millom bygdefolket og alle skyna
kva for slags tilhøve det var i Påverud.

Ein god dag vart Påverud’n lei av gjenta og hen-
nar samvetsgnag og gjorde av ogso med henne. Ho
fekk same våte grav som dei sju smågutane.

I To’n var det på desse tider ein ferm børsesmed.
Ein dag i våronna kjem Påverud’n til han og bed
han gjera istand ei gamal børse han har med seg.
Smeden segjer at han har ikkje tid eller høve til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:22:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mahalling/1943/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free