- Project Runeberg -  Hallingdal og Hallingen / Utgjeve av Mehlums vener 1943 /
128

[MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

128

gå båe. Gardsguten kom med ei lykt med dunkle
gulgrøne glas, og so bar det i veg til kyrkja. Klok-
karen bar lykti og karane strama seg upp det beste
dei kunde. Då dei kom inn 1 kyrkja høyrde dei det
tralta og gjekk millom kyrkjestolane: «Gå fyre,
du klokkar», kviskra presten. «Nei, gå fyre du»,
segjer klokkaren og raga attende. «Er du redd,
klokkar?» kviskra presten atter, og skumpa til
han so han var burte i bukken med lykti. Bukken
var vel ikkje viss i si sak, han heller, men han vilde
no forsvara seg i det lengste — arg var han ogso
når han ikkje kunde få vera i fred på nattars tider.
Han reis, og so drulta han til lykti so glasi gjekk i
knas og lyset sløktest. So stod dei der i belgmørket
alle tri og alle tenkte det same, at det var best å
koma seg burt her-frå so fort som råd var, og so
sette dei til på dør alle saman, presten fyre, so
klokkaren og so bukken. Men då dei kom seg på
fri mark — ute på kyrkjegarden, kan ein nok vita
at bukken vilde ikkje vera den siste eller bakarste
lenger, han seiste på og sprang i reddsla millom
føtane til klokkaren, som deisa over ende med det
same og vart sitjande til skrevs over bukken, som
på ein ridehest. Og dess reddare vart bukken og
hala på so han snart för framum presten. Klokka-
ren trudde no at dette var hans siste reis og ropte
til presten: «Farvel, Far — han tok meg!» «Og
so gret klokkaren. «Slå krossteikn for deg, klok-
kar!» ropte presten, og sprang av alle livsens kref-
ter. — «Djevelen skulde ha klokkaren so dyrt som
råd var», tenkte presten, og hala meir og meir inn
på bukken, som var reint i ørmekti, so tung som
klokkaren var. Og so kom det upp at .det var ein
bukk, og ikkje djevelen, klokkaren hadde havt
skyss med.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:22:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mahalling/1943/0132.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free