- Project Runeberg -  En mainat /
71

(1890) [MARC] Author: Nikolaj Vasiljevitj Gogol Translator: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Slutning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

„Har jeg virkelig sovetr« sagde Lewko og reiste
>;, Jeg alt ligeså klart, som når jeg er lysvågen.«
»Forunderligt, forunderligt!« gjentog han og så sig om.
Månen stod på sit høieste og fortalte, at det var midnat j
stilhed heiskede over landskabet j der lå huset i ruiner,
vemodigt med sine lukkede skodder; mose og ukrudt
vidnede, at der ikke havde været raennesker på aldrig
så længe. Så åbnede han pludselig hånden, som han
havde liiKket krampagtig under søvnen, og udstødte et
overraskelsens skrig, da han følte brevet.
»A, om jeg kunde læsel« tænkte han og vendte
og dieiede på det. I det samme øieblik hørte han
larm bag sig.
»Vær ikke ræd, gå bare på! Hvad er det, dere
er ræ(ide for r Vi er jo ti. Jeg vædder, at det er
et menneske og ikke djævelen.«
Det var golova’en, som talte til sine ledsagere,
og Lewko følte sig omsluttet af mange arme, der skjalv
af rædsel.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:22:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mainat/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free