- Project Runeberg -  Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre /
26

(1920) [MARC] Author: Carl W. Schnitler
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Senbarok malerkunst i Bergen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26

Sensbarok malerkunst i Bergen. 26



S. w a g n e r (?) : Presteportraet. (* Bergens Museum.)

som et HovecUObject, skulde have faldet i Øynene,
tilligemed de udraabte Ord». Hadde skibet selv faat
den rette størrelse i forhold til manden, vilde billedet
ha blit for stort til taket. «Derfor kan man sige, at
Accuratessen i dette fald, haver maattet vige for
Nødvendigheden, og at det kan regnes hen til endeel
av de Friheder som hører til denne Konst.» Billedet
er nu likesom de andre raadhusdekorationer forsvun*
det, og vi har ingen midler til at dømme om beret*
tigelsen av samtidens kritik, likesaa litt som om Meyers
tydeligvis mere velmente end egentlig vellykkede for*
svar. Mangelen paa proportionalitet i billedet synes
unegtelig mere motivert ut fra ønsket om i tidens
allegoriske billedsprog at fortælle bergenserne om
havgudens bevaagenhet — end ut fra kunstneriske
grunde.

Av beskrivelsene fremgaar iallefald klart, at Wag*
ner i disse dekorative arbeider har uttrykt sig helt i
barokkens allegoriske stil. Hans form og farve har
utvilsomt været præget av samme ideal. Formbehand*
ling og kolorit i Korskirkens billede peker i samme
retning. Kun en viss tilbøielighet til milde, diffuse
toner kan peke i retning av, at rokokoens første

luftninger alt omkring 1730 kan være naadd op til
Bergen.

Det er sandsynlig, at en kunstner som blev betroet
saa store offentlige opgaver som Wagner ogsaa har
smykket privathus. Et slikt arbeide av ham har vi
kanske bevart i det store plafondmaleri i Rasmus
Meyers samling, som fremstiller Kristi forklarelse paa
berget. Det smykket oprindelig taket i hus nr. 24,
rode 21 i Skræddergaten (Oscars gate 14). Paa
grundlag av den mundtlige tradition har det hittil
været hævdet, at billedet er malt av Mathias Blu*
menthal.51 Men det viser intet av den rutinerte
sikkerhet og bravour som er typisk for denne maler.
Derimot erindrer figurstilen om Korskirkebilledenes.
Figurene er slanke og staar usikkert paa sine ben.
Hænderne er lange, smale med litt sprikende fingre
og bevægelser som minder meget om Korskirkebil*
ledenes. Desuten virker den dæmpede kolorit med
brunviolette skygger og konturer beslegtet, mens den
intet har tilfælles med Blumenthals kraftige effekter
av rødt og blaat. Endelig kjender vi fra altertavlens
korsfæstelsesbillede igjen et træk som dette, at de
faa figurer virker spredt, fylder ikke godt paa den
store billedflate. Overhodet er billedet med sine
forholdsvis smaa figurer løst og usammenhængende
komponert, har store døde tomrum og tyder avgjort
paa en ringere kunstner end Blumenthal, der i almin*
delighet forstaar udmerket at beherske store flater med
sine frodige figurmasser. Meget tyder derfor paa, at
vi her staar overfor et arbeide av Wagner. Frem*
stillet er Kristus i midten omgit av to svævende pro*
feter. Nedenunder hviler paa berget de tre apostler.
Som bakgrund citrongule skyer. Alle figurene und*
tagen den daarlig tegnede Kristus synes laant fra
Rafaels Transfiguration.

Som et mulig verk av Wagner nævnes ogsaa et
plafondbillede fra Dregsalmenningen 24 rode nr. 21.52
Det fremstilte en svævende Merkur og en kvinde*
figur. Men det er nylig paa mystisk vis forsvundet
fra Rasmus Meyers samlinger og erstattet av en værdiløs
moderne kopi, hvorav intet kan sluttes, men som
nærmest synes at gaa tilbake til en original av Blu*
menthal.

Vi har hittil bygget paa Hilbrandt Meyers op*
lysning om at Wagner er mester for Korskirkens
altertavle. Men er dette korrekt, kan Meyers anden
opgift, at Wagner ogsaa har malt altertavlen i St.
Jørgens hospitalskirke umulig være rigtig. Man
kunde tænke sig, at Hospitalskirkens billeder senere
var overmalt, men derav bærer de ikke synlig spor.53
Har Wagner malt denne tavle, som er et plumpt og
kunstnerisk værdiløst arbeide, kan han paa den anden

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:23:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/maler18/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free