- Project Runeberg -  Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre /
150

(1920) [MARC] Author: Carl W. Schnitler
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Noter

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

150

53 Se min avhandling «Christiania første kunstskole» i Hist.
Tidsskr. IV R. VB. s. 121 og Anders Krogvig: Fra den
gamle tegneskole 1818-1918 (1918) s. 9 flg. - «Bergen 1814—
1914» s. 494.

54 Se om disse og følgende portrætter av J. G. Müller Kata*
logen over «Bergenske malte portrætter 1600 — 1850» i Bergens
mus. aarbok 1912 og min indledning smsts. s. 8.

55 Se «Bergenske malte portrætter», — Joh. Bøgh i K. K.
s. 185. — Aubert: Prof. Dahl s. 16.

56 Se «Bergenske malte portrætter» nr. 274, 407, 409.

57 Baade far og bedstefar av maleren Johan Georg
Müller het Hans Jørgen. Bedstefaren var skjærsliper,
tok borgerskap 1745, døde 1788. Desuten hadde maleren Johan
Georg sønnen Hans Georg (Jørgen) Müller, der tok
borgerskap som malermester 1823. Den sidste er utelukket som
maler av disse pasteller. — Se om disse genealogiske forhold
Wiesener i Bergens hist. forenings Skr. nr. 20
(1914) s. 109.

58 «Vidar» 1888 s. 538.

59 Meddelt av Müllers datter. Bøgh s. 189.

60 imlgn. min «Norske haver» 11 189, 199.

61 T h. Oppermann: Kunsten i Danmark under Fr. V
og Chr. VII (1906) s. 107.

62 Gjengit iKoren Wiberg: Bidrag til Bergens kulturhist.

63 Smlgn. Koren Wiberg: Bidrag s. 54.

64 C. W. Schnitler: Norske haver I s. 107, 194, 198, 210.

65 Bergens museums aarbok 1916—1917 s. 50. — Norske haver
I s. 197.

66 Claus Pavel’s Dagbøger. 1817-1822 I s. 217.

67 Gjengit i «Norske haver» I s. 195.

68 Hr. konservator E. Lexow har velvillig gjort mig opmerk*
som paa disse og flere av Bergens museums billeder.

69 Bøgh s. 187, 189.

7° Bøgh s. 188. - C. W. Schnitler: Slægten fra 1814
(s. J94).

71 Koren Wibergs og Bøghs før citerte arbeider har
søkt at gi Müller opreisning overfor Dahls ubeherskede omtale
av ham i et brev til Lyder Sagen, trykt i «Vidar» 1888 s. 529 flg.

71a Om Müller som haandverksmester Vestl. Kunstindustri;
museums aarbog 1903 s. 46, 50.

72 Bøgh s. 186. Koren Wi b e r g s. 54.

73 Bøgh s. 194 efter optegnelser av Müllers egen datter.

74 Sagen og Foss s. 626. C. W. Schnitler: Slægten
fra 1814 s. 344, 358, 484. - A. Aubert: Prof. Dahl s.
13-27. Den norske naturfølelse og prof. Dahl s. 7. — Einar
Lexow: Joh. F. L. Dreiers norske folkedragter (1913) s. 11.

— Det fornøielige portræt i Bergens billedgalleri, som Joh. C .C.
Dahl ifølge en (ikke egenhændig) indskrift bak paa lærredet,
har malt av sin far Claus Dahl 1811, er uten tvil malt ovenpaa
et ældre portræt, hvis farvelag kan skimtes under det nuværende.
Dette ældre portræt maa være malt i Bergen av J. C. C.
Michaelsen, hvis let kjendelige, ægte signatur kan læses trods
overstrykningen.

75 «Bergenske malte portrætter» s. 12. — Vidar 1888 s. 538.

— A. M. Wieseneri Bergens hist. forenings skr. nr. 20
(1914) s. 109.

76 «Minerva» 1800, IV, s. 290. — Sagen og Foss: Ber*
gens Beskr. s. 671. — Weinwichs Kunsthistorie (1811) s. 220,
og Kunstnerlexikon (1829) s. 72.

77 Claus Paveis’ Dagbøger 1817-1822 II s. 249. — Joh.
Bøgn: Bergens Kunstforening (1888) s. 6.

78 S. O. Wolff: Samlede poetiske Forsøg (1833) s. 166.

Rokoko og tidlig klassicisme paa Østlandet.

1 Fr. Sinding*Larsen: Den norske Krigsskoles Histo=
rie (1900) s. 6, 11, 19. — A. Kr og vi g: Fra den gamle tegne*
skole (1918) s. 9 flg.

2 Sinding*Larsens. 9. — Ekspeditionschef A. C o 11 e 11 har
meddelt, at han engang i riksarkivet har set stillebensbilleder av
Rasch. I «Nordske Intelligenz=Sedler» 1771 nr. 29 nævnes «Skil*
drer Raschs Huus» i Kr.a. Likeledes smsts. 1774 nr. 38, nr. 52.

3 SindingsLarsen s. 12.

4 Smsts. s. 66, 68.

5 Ifølge «Mandtall av Christiania Byes og de derunder sor*
terende Kiøbstæders Borgerskab» i Riksarkivet.

6 SindingsLarsen s. 66, 77, 99.

7 Smsts. s. 57, 71. — «Nordske Intelligenz=Sedler» 1776 nr. 5,
1777 nr. 6.

8 Sinding-Lars en s. 79, 114, 117, 141. - J. N. Wilse:
Reise*Iagttagelser I s. 182, 209, 266. II s. 53, 121, 124.

9 Kr o g vig: Anf. skr. s. 11. — Se om kunstdilettantismen
blandt officerer, embedsmænd og damer i denne og følgende
tidsalder min bok «Slegten fra 1814» s. 382—392.

10 «Slegten fra 1814» s. 372.

11 L. Daae: Det gamle Christiania (1891) s. 181. - L.
Dietrichson i Nordisk Tidskrift 1892 s. 3. — A. Aubert
i Aarsberetn. fra Foren. t. n. Fortidsm. Bev. 1901 s. 320.

12 Aubert retter navnet i en artikel som er optrykt i ut=
valget av hans skrifter «Norsk kultur og norsk kunst» (1917)
s. 94 flg. — uten dog at vite, at der ogsaa fandtes en C hr i*
stian Thaanning.

13 I Norsk Folkemuseums aarsberetning 1903 s. 17 anføres
som sikkert at N. T. har arbeidet i Stiftsgaarden. Men kilde
for paastanden savnes.

14 «Nordske Intelligentz*Sedler» 1773 nr. 25, 27.

15 «N. Intelligentz*Sedler» 1776 nr. 36, 1775 nr. 25.

16 «N. Intelligentz=Sedler» 1769 nr. 34.

17 «Mandtall av Christiania Byes og de derunder sorterende
Kiøbstæders Borgerskab» i riksarkivet.

is «N. IntelligentzsSedler» 1773 nr. 19, 1789 nr. 39, nr. 45.

19 Smsts. 1770 nr. 19.

20 Vestl. Kunstindustrimuseums aarb. 1903 s. 75.

21 «Nordske Intelligentz*Sedler» 1772 nr. 7.

22 Signaturen er ogsaa læst «Lorick».

25 «N. IntelligentzsSedler» 5. april 1797.

24 Hist. Tidskr. 2 R, II s. 157.

25 C. Dunker: Gamle Dage (1909) s. 400.

26 Disse data er hentet fra Katal. over d. kulturhist. Udstil.
1901 (Kirkeavdelingen s. 46 flg.). Herfra er ogsaa hentet de
maleres navn, der nævnes i forbindelse med kirken. Katalogens
fremstilling er i al sin korthet bygget paa Kongsbergs «Kirke*
direktions Protokol», hvor byggeregnskaper og kontrakter har
været indført. Denne protokol, som uten tvil indeholder op*
lysninger av interesse langt utover hvad katalogen meddeler,
har det trods gjentagne forespørsler vist sig umulig at finde
frem likesaalitt i Kongsbergs kirkeverges, magistrats eller sølv*
verkets arkiv som i riksarkivet.

27 C. W. Schnitler: Fredriksværn (1914) s. 24.

28 Jeg har her fremdeles kun hat kulturhist. Udstill.s katalog
(Kirkeavd. s. 49) at holde mig til, samt optegnelser av avdøde
klokker K v a n b e k, Kongsberg, om kirkens historie.

29 Smsts. s. 48. Billedskjæreren kan ifølge Kvanbek ikke ha
været Brede Ranzau, som man har trod, men Henrik
Lorenz Beck.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:23:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/maler18/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free