Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
per historien, men produksjonsforholdene. Historien blir et
naturfenomen som man kan forstå utelukkende ut fra
utviklingen av de menneskelige behov. Historien blir et, resultat
av den økonomiske utvikling som bestemmes av motsetningen
mellem den utbyttende og den utbyttede klasse. «Det
materielle livs produksjonsmåte betinger den sosiale, politiske og
åndelige livsprosess». Det er ikke menneskenes bevissthet
som bestemmer deres liv og . deres utvikling, men det er de
samfundsforhold hvorunder de lever som bestemmer
bevisstheten». —• «Man kan adskille menneskene fra dyrene ved
deres bevissthet, ved deres religion, eller hvad man ellers vil.
De begynner selv å adskille sig fra dyrene så snart de
begynner å produsere sine næringsmidler». (Marx).
Mennesket reduseres altså til et utelukkende materielt vesen
uten ånnen hensikt enn det å leve og dø som et ledd i
produksjonsforholdene. Nogen høiere åndelig mening i
menneskets tilværelse fornektes.
Derfor blir historien en historie om kampen om de
materielle goder. Det blir en historie om klassekamp. Alle historiske
hendelsei tvinges inn i dette klassekampsyn. Således blir
alle åndelige bevegelser, særlig også de religiøse utelukkende
resultater av klassekamp:
«Sosiale og politiske forhold i det 16. og 17. årh. gav den
lutherske kristendom sitt preg, både religiøst, moralsk og
organisatorisk. Men med den voksende kapitalistiske
utviklingen i det 18. og 19. årh. måtte den igjen forandre karakter,
denne gang uten «reformation», bare ved jevn, indre
utvikling, akkurat som kapitalismen i de fleste land har seiret uten
noen voldsom politisk revolusjon. Det 18. årh.s
«rationalistiske» fornuftreligion — og det 20. årh.s «liberale teologi» — er
en tilpasning til kapitalismens rationalistiske tankegang i det
hele, og tyngdepunktet i den kristelige moral legges over på
kapitalistiske dyder som flid, sparsomhet, nøisomhet».
Og et annet sted:
«Kristendommens nuværende stilling i Norge er vesentlig
betinget av bøndenes seierrike klassekamp i det 19. årh.
Paradokset om at kristendommen er innført i Norge av Hans
Nielsen Hauge, er naturligvis ikke mer enn et paradoks, men
det er riktig nok at Haugianerne gjorde kristendommen til en
6
Historien som [-klassekampenes-]
{+klassekampe-
nes+} historie.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
