Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lært, og bundet med 10—20 000 kr. om året til ä tro det
utrolige — så gjør ljan det.
Og dermed går han op på brekestolen og forteller at Jesus
gikk op på et bjerg og talte, og apostelen Johannes skrev det
ned. Han har nok ennu en anelse om, at det strengt tatt ikke
var akkurat slik, det gikk for sig; men hvordan det egentlig
var, det kan jo ingen vite, og da må man ikke så tvilens onde
frø i menigheten». 14)
Stadig kommer han tilbake til de penger som efter hans
mening er den vesentligste drivfjær for prestenes forkynnelse.
Her trer hele hans lavtliggende syn frem i særlig grell
belysning.
Men hele dette syn er karakteristisk for marxismen, dette
at egennytten er menneskets eneste drivfjær ut fra hvilken
alle handlinger dikteres.
«— og de egentlige drivende krefterne i
samfundsutvik-lingen finner marxismen i de økonomiske forhold, i
produksjonsforholdene. fordi det er gjennem dem de enkleste,
avgjørende menneskelige drifter (sulten og kjønnsdriften)
tilfredsstilles og utvikles». (Edv. Bull i Kommunisme og
Religion.)
Her har vi hele marxismens livssyn klart og greit. Enhver
uegennyttig tanke avvises som unormal.
’ Hvis en mann kommer og forteller, at han er så snild, at
han elsker sine fiender, så vet jeg ikke, om vi vil tro på det.
Jeg tror heller vi sier, han er en tosk». (Øverland i
«Kristendommen, den 10 Landeplage»).
Ut fra et slikt livssyn må naturligvis også enhver tro på de
kristnes ærlighet avvises. Det er nemlig ikke «fornuftig a
være kristen, å tro at livets mening er noe annet enn
materielle fordeler og nydelser.
Ut fra samme fornuftige betrakning ma nødvendigvis de
som forkynner kristendommen også gjøre dette for sin egen
fordels skyld, altså prestene for på den måten å skaffe sig
sitt underhold, statskirken, for som representant for de
herskende i samfundet, å holde de utbyttede nede i uvidenhet.
u), 12), ") o;r 14) Arnulf Øverland: Kristendommen den tiende
landeplage, side 7, 8, 16, 9. (Fram Forlag-, Oslo 1933).
22
Prestene
„breker" for
ikke å miste
sin gasje.
„Sulten og
kjønnsdriften
er drivfjærene
i samfundet."
(Bull.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
