- Project Runeberg -  Matstell paa Landsbygdi /
31

(1907) [MARC] Author: Hulda Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 31 —

nytte ut bæri vaare. Men faafengt. Alle segjer:
me hev ikkje lid. Etter som det 110 ser ut, kann
det elles hende at folk vert nøydde til aa „faa tid"
snart. Svolten vil lære norske born aa linne heim
ber som andre lands born; og mannfolki, — dei
fær kannhende ikkje sitja med „blade" heile
sundagen ? Det er for gali, at ikkje kvart hus, daa
visst i mange bygdir, hev tytebær heile vinteren;
og blaabær sylla paa rimeleg maate skulde det og
vera raad med, Supand eller graut av bérsaft med
havre- eller byg-gryn er alltid meir til mat enn
potelmjølsupe av „kunstsaft", eller dei
„kunst-gelé"-arne som surne stadi r er komne i staden for den
gode gamle saltgrauten („rødgrød").

Her lyt ein og hugse sukker-tollen, som er so for
høg. Som ho sagde i ein tale i Kristiania nyleg,
ei av vaare dugelegaste kjøkenlærarar: tak
sukker-tollen fraa sukkere og legg paa kaflien, so skal me
snart sjaa fleire friske barneandlit! Eit ord som nyleg
vart høyrt fraa stortinge um, at folk her i lande
fær rundeleg sukker nok, vil faa alt landsens folk
lii aa undrast. Det er ikkje mykje av det sukkere
som vert innført som kjem landsfolk til godes,
maa tru. Sukkerbakarane med sine „kakur" og
„confekt" og dei „linare husi" i by og bygd med
si sylting brukar so mykje, at naar det vert rekna
ifraa, so skal me sjaa kor mykje det vert att til
lolke elles. For smaafolk paa lande er sukkere for
dyrt; og det er og ein av grunnane til at vaar rikdom
av framifraa bær stend og rotnar i skogen.

Rabarber heiter ein vokster, som trivst godt i
lande, og sume stader (helst høgt uppe) veks mest
vilt. Den kunde og verte utnytta betre enn no,
valdet ikkje den høge sukkerprisen. Rabarber laga med
eplemjøl (stivelse) er det elles mindre gagn i. Men
rabarber i t. d. havregrynssupe, det er ein herrerett,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:32:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/matstell/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free