- Project Runeberg -  Arvingen /
191

(1865) [MARC] [MARC] Author: Meïr Aron Goldschmidt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Arvingen. ^

mig Erstatning. Men efterhaanden blev felve
denne Tilstand sorvandlet til en Slags Nydelse;
min Phantasi skk Magt til at behandle Billederne
og lede dem, og med Et mærkede jeg, at Feberen
var overstaaet. Netop da sagde en as vort
Sel-skab til mi^ med Forundring: „Saa De spiller
virkelig ikke^"
Paa denne Tid blev Spillesalen Vidne til en
interessant Scene. Et nngt, ^smukt Menneske, sund,
livlig og frank, fom Ungdommen skal fee nd, kom rask
ind fnlgt af en noget ældre Mand. Senere, da vi
kom i Selskab med ham, erfarede vi, at han var
Søn af en belgisk Ban^uier ved Navn Potter,
og at han reiste med sin Hovmester. Han srem-

tog en Rulle Napoleoners og lod den trille
henad den Del af Bordet, der var inddelt i Carreer

med Tal og Farver. „Skal den blive liggende^"
spurgte en Croupier, da Rnllen lagde skg til Ro
over Tallet Det unge Menneske nikkede
for-nøiet, fom om hans Rulle lig en afrettet Hnnd
var ifærd med at gjøre et Kunststykke. Ronletten
snurrede og raslede — ^ kom ud, Rnllen blev
aabnet og talt, og Banken ndbetalte det ^-dobbelte
Beløb. ^ncore! sagde den unge Mand, rnllede
sine Napoleoners sammen og lod dem trille; de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:48:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mgarvingen/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free