- Project Runeberg -  Arvingen /
393

(1865) [MARC] [MARC] Author: Meïr Aron Goldschmidt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

^ Arvingen.

sammen. De kjendte mig Begge og løb ester
Vognen. Børnene kjendte hende, raabte og
ud-bredte Armene ester hende. Ieg glemte at lade
Kudskeu standse, jeg var ellevild, sortumlet, ude as
mig selv. Folk paa Gadeu saae, at der var noget
Usædvanligt paa Færde, og standsede Vognen, da
jeg allerede var ude as den. Ieg veed ikke,
hvor-dan vi kom til Hotellet. Paa Trappen stod
Val-demar, og da jeg gjensaae ham nsorandret ester
saa lang Tids Forløb, var det, som om mit hele
Liv var en Drøm, en mageløs skjøn Drøm.

Det Lykkelige er snart sortalt og hnrtig sattet.
Paa to Minntter vidste de Alt, hvad der var
hændt mig, og i ligesaa kort Tid ersarede jeg, at
A s t r i d og M a r i e, saa Øieblikke sør jeg kom, havde
mødt hinanden paa ^naien, havde seet hinanden
i Øinene og gaaet sorbi hinanden — Marie for-

banset over den dybe Melankoli i det Ansigr
hvis nngdomsglade Skjønhed hun endnn saa godt

erindrede — havde Begge vendt sig, standset og
Begge spurgt, om det ikke var ^ og saa nævnt
hinandens Pigenavne. Det er sandt, Meget blev
udeladt i de gjensidige, hastige Fortællinger; men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:48:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mgarvingen/0399.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free