- Project Runeberg -  Arvingen /
405

(1865) [MARC] [MARC] Author: Meïr Aron Goldschmidt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

^ Arvingen.

blidt, blev greben as Sympathi og Hengivenhed.

Chesen lod oppe over Hytten berede en
Hvile-plads sor hende, en lille Salon nnder Sydens
Himmeltelt. Han var en ægte engelsk ^entlenl^n,
omgav os med sin Omhu, medens han var
per-sonlig tilbageholden. Vi skiltes sra ham, nden at
han havde saaet noget Nærmere at vide om den
Begivenhed, som havde sørt os sammen.

Udpaa Estermiddagen blev Astrid bedre. Vi
saae de calabriske Bjerge, violette med hvide Toppe,
og henad Solnedgang bemærkede vi næsten ligesor
os, sjernt paa det dybtblaae Hav, en tindrende
hvid Kuppel, der syntes at svæve i Lnsten paa et
blaaligt Underlag og esterhaanden syntes at
nd-straale en sorunderlig skn, men intensiv, rødlig
Glands. De^ var ^Etna. Et Par Skibe mødte
os og syntes at svømme i Ild^ vort eget Skib
esterlod et sunklende Kjølvand.

Al Natnrens mageløse, imponerende
Skjøn-hed^ som omgav os, knnde dog ikke holde vor
Samtale fra det, fom nys var hændt.

Huu sagde: „Saa længe Mændene traadte
srem og vare hidsige, gjorde det ikke noget
over-vældende Indtryk paa mig; jeg var ikke bange,
de knnde knn sige, hvad jeg havde handlet; men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:48:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mgarvingen/0411.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free