- Project Runeberg -  Hjemme og Ude. Nordisk Ugeblad /
273

(1884-1885) With: Otto Borchsenius, Johannes Magnussen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 1. Marts 1885 - Steenbuch, Axel. Gudedrikken

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gudedrikken.

Af Axel Steenbuch. (Sluuct.j

Der var endnu en Times Tid, til Nattoget skulde
afgaa. Hvad mon han vilde bruge den Time tilr —
Mon han vilde finde paa at komme op i
Sovekammeret? — Et Øjeblik slog det hende, at hun maaske
burde liste sig derind for det Tilfælde, at han skulde
komme. Hun vilde da ligge ganske stille, trække
Vejret rolig, lade, som om hun sov! Men hvis han
saa vækkede hende? — saa vilde hun lade, som om
hun vaagnede med Besvær, blev lidt angst, men saa
smile, da hun saa, det var ham, og strække sine
Arme ud efter ham!

Nej, han vilde ikke komme op! det vidste hun
godt. Sæt, at han vækkede hende, og hun saa ikke
vilde sove mere, men vilde blive ved at ligge vaagen
og plage ham med sine Kjærtegn, saa Tiden lob, og
hun ikke faldt i Søvn igjen, inden han skulde rejse!
Nej, det turde han ikke! Han kunde ogsaa være
rolig! han havde jo faaet hende til at drikke saa
megen Champagne!

Men mon det nu ogsaa virkelig var i Nat, at
han vilde af Sted? kunde det ikke tænkes, at han
bestemte sig om, gjemte Rejsetøjet dernede og ventede
til i Morgen? — Hun troede ikke paa det, men
Tanken bragte hende dog til at bøje sig fnrover og
tilbringe Tiden med den mest anstrængte Lytten.
Hvert Øjeblik syntes hun, at hun horte noget, hørte
Skridt, hørte en Dør gaa. Det bølgede for hendes
Øren med hundrede Lyde, og hun vidste ikke længer,
hvor meget af det hun virkelig borte, og hvor meget
af det der var Bedrag.

Hurtig hævede hun sig da i Vejret og spejdede

bag Gardinet som før. Benene rystede under hende;
hun taalte ikke den Uvished, om han var borte, eller
han var her endnu. Nu mente hun igjen at hore
en Lyd; hun holdt Vejret, blev næsten fortvivlet,
fordi det susede hende for Ørene, saa hun ikke
kunde stole paa dem. Hun syntes, det var Porten,
der aabnedes og laasedes.

Ja, der kom han!

Han havde Pelsen paa, Plaiden over Armen,
Tasken 0111 Halsen og Vadsækken i Haanden. De
første Skridt tog han noget listende. Men da han
var kommen lidt ud fra Huset, gik han som
sædvanlig. Han vendte sig ikke om, saa ikke op.
Snart forsvandt han i Mørket, men hun hørte endnu
en Stund hans Skridt. Pludselig standsede de
imidlertid, og angst rev hun Gardinet mere til Side og
søgte at bore sit Blik gjennem Mørket. Aah! nu
saa hun en Lysning! Han stod blot stille for at
tænde sig en Cigar. Saa gik han videre.

Hun lod Gardinet falde til og sad igjen stille,
lyttende, ikke tænkende paa noget, bare lyttende.

Endelig hørtes Jærnbanetoget nænne sig Byen.
Piben lød fra Lokomotivet. Vognenes Rullen blev
stærkere, men samtidig langsommere, indtil den
tilsidst standsede.

Saa trak hun Gardinet helt op, satte Armene
mod Vindueskarmen og saa ud.

Igjen peb Dampflojten. Maskinen hvæsede.
Vognene kom paa ny i Gang; hurtigere og hurtigere
gik det. Det dundrede stærkt gjennem den klare,
kolde Luft, tabte sig lidt efter lidt og var borte.

NORDISK UGEBLAD.

Kjøbenhavn.

Udkommer hver Søndag.

Nr. 22.

1. Marts 1885.

5 Kr. Kvartalet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:54:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mhjemogude/0283.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free