- Project Runeberg -  Om J. Stuart Mills logik /
66

(1885) Author: Arne Løchen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

IOO

Om J. Stuart Mills logik.

at prædikatet er et navn for den samme ting, som
subjektet er et navn for. Denne definition passer imidlertid
kun paa domme, hvor baade subjekt og prædikat er
egennavne, f. eks. en dom som: Tullius er Cicero. Feilen
ved theorien er, at den lægger hovedvegten paa noget
afledet og sekundært, medens det væsentligste ikke
omtales. I enhver dom er naturligvis ogsaa prædikatet et
navn for de ting, som subjektet er et navn for. Men
man maa gaa længere tilbage og spørge, hvorledes de
kommer til at blive navne for samme ting. Naar man
siger: diamanten er brændbar, er visselig brændbar eller
brændbare ting ogsaa et navn for de ting, der kaldes
diamanter. Men dengang menneskene første gang fastsatte
betydningen af disse to ord,, tænkte de ved diamant
visselig ikke paa de brændbare ting, heller ikke ved
brændbar paa diamanten. Det maa altsaa nøiere forklares,
hvorledes to navne kan komme til at passe paa samme ting.
Betydningen af navnet diamant ligger i dets konnotation,
som Mill udtrykker sig. Ved et navns konnotation
forstaar han de attributer, som man tillægger gjenstanden
ved at give den navnet. Ordet diamant betegner,
deno-terer, konkrete gjenstande, men det medbetegner, kon
noterer, tillige visse attributer, der findes hos disse gjenstande.
Diamant betyder derfor den ubestemte mængde gjenstande,
der har en bestemt specifik vægt, en vis haardhed, glans
o. s. v. Ligeledes betegner brændbar et attribut. Vor
dom er derfor udtryk for en naturlov, for det faktum, at
de gjenstande, der har en diamants attributer, tillige har
attributet brændbar. Fordi disse attributer i virkeligheden
altid hører sammen, derfor kan disse navne passe paa den
samme ting. Paa forbindelsen mellem attributerne maa
vegten lægges. Dommen angaar ikke betydningen af
navne, men naturlove, den orden, der finder sted mellem
fænomenerne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/millslogik/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free