- Project Runeberg -  Om J. Stuart Mills logik /
119

(1885) Author: Arne Løchen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kap. III.

Syllogismen.

ii/

formelen, men kun overensstemmende med den l). At anse
formelen som det, hvorfra man slutter, vilde være det
samme som at anse sine egne notiser som kilden til sine
kundskaber. »Hvis en person spørges om noget, og han
i det øieblik ikke er istand til at besvare spørgsmaalet,
kan han opfriske sin erindring ved at tage frem en notis,
som han har paa sig. Men hvis man spørger ham,
hvorledes kjendsgjerningen kom til hans kundskab, vilde han
neppe svare, fordi den var nedskreven i hans notisbog;
medmindre bogen var skreven ligesom Koranen med en
fjær fra engelen Gabriels vinge« 2).

Her har man slutningens urtype: Visse individer har
et givet attribut; et individ ligner de førstnævnte i visse
andre attributer, altsaa ligner det dem ogsaa i det givne
attribut3). Vi maa her lægge mærke til, at Mill ingen
konsekvent brug gjør af aksiomet om attributers
koeksistens; thi anvendt paa denne urtype maatte det lyde:
attributet dødelighed er nogle gange fundet sammen med
attributet menneskelighed; i et nyt tilfælde finder jeg
attributet menneskelighed, altsaa venter jeg ogsaa at finde
dødelighed. Mill siger i sin formel »visse individer«
istedenfor at nævne det attribut menneskelighed, som
forbinder disse individer. Selv paa dette sted, hvor der dog
betones, at Sokrates skal ligne de andre individer, viser
der sig en tendens til at fravige attributtheorien.
Slutningen skal jo være fra det enkelte, og dette fremtræder
mere iøinefaldende, naar der siges »visse individer«, end
naar man nævner attributet, der forener dem; thi et
attribut, som findes i en flerhed af individer, maa være noget
almindeligt.

Mill har resolut bortkastet den numeriske
almindelighed, og heri giver vi ham ubetinget ret. Isteden skulde

1) Logic 221. 2) Logic 213. :}) Logic 232.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/millslogik/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free