- Project Runeberg -  Om J. Stuart Mills logik /
252

(1885) Author: Arne Løchen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3 252

Om J. Stuart Mills logik.

moralske idealer. Vi kan komparere saavel adjektivet god
som adjektivet slet; vi kan danne lysbilledet af en gud
og vrængebilledet af en djævel.

Karakteristiskt for den tendens, Mill har til atter at
nærme de mathematiske objekter til virkeligheden, er en
rettelse, han har foretaget i senere udgaver, og som
Stanley Jevons har hendraget opmærksomheden paa1). Der
tales om den antagelse, der er indeholdt i alle definitioner,
at der eksisterer virkelige gjenstande svarende til dem.
Saa heder det i tidligere udgaver: »Denne antagelse er
med hensyn til de geometriske definitioner falsk (false)2)«.
Senere er ordet »falsk« slettet, og der er sat isteden »ikke
strengt taget sand« (not strictly true)3).

Denne rettelse er saa meget mere at lægge mærke
til, som de mathematiske begreber efter Mills oprindelige
opfatning laa virkeligheden nærmere, end de gjør efter
hans senere opfatning. Selv paa første standpunkt
paa-stod Mill altsaa, at det var »falskt«, at de mathematiske
begreber var realiserede i naturen. Paa det andet
standpunkt skulde man tro Mill havde endnu større opfordring
til at vedstaa dette, da de mathematiske objekter her
fjerner sig endnu mere fra virkeligheden; men Mill retter
alligevel udtrykket »falsk« til »ikke strengt taget sand.«

Stærkest betoner Mill de mathematiske gjenstandes
fysiske virkelighed ved at kalde dem kopier af de linjer,
flader og legemer, der forekommer i vor erfaring. Den
mathematiske cirkel er vistnok ikke kopieret efter den
første og bedste af de cirkler, vi forefinder; den er
kopieret alene efter de cirkler, som vore sanser ikke kan se
afvige fra definitionen. Om der ikke netop i naturen
forekommer saa mange saadanne cirkler, forekommer de dog
i den menneskelige kunsts frembringelser4).

’) The Contemporary Review XXXI s. 172. 2) 3 udg. 251.

a) 10 udg. 259. *) Ex. 333 anm.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/millslogik/0262.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free