- Project Runeberg -  Mit Liv gjenoplevet i Mindet /
72

(1947) [MARC] Author: Olaf Olafsen With: Oluf Kolsrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Studietid var dette ikke gaaet op for de fleste. Lærergjerningen var
Hovedsagen, det videnskabelige Arbeide en Bisag.

Eksamen tog jeg i alle Fag om Vaaren med meget gode
Vidnesbyrd; men Professor Monrad stængte Veien for mig til et Præ, idet
jeg fik 3 i Filosofi.

Saa drog jeg hjem i Ferien over Filefjeld, Jotunheimen, Sogn,
Nordfjord o.s.v. I det hele gjorde jeg i Studietiden mange store
Fodturer, og det Turistliv begyndte, som jeg senere dyrkede gjennem
mange Aar. Jeg var en ualmindelig dygtig Fodgjænger i min
Ungdom og bedste Manddom, og jeg har gjennemreist en stor Del af
vort Land fra Svinesund og op til Boris Gleb. Mange Personer
lærte jeg herunder at kjende. Professor Yngvar Nielsen traf jeg
sammen med første Gang paa Haukelid i 1891; vi var siden oftere
sammen; han besøgte mig paa Ullensvang, jeg var til Aftens hos
ham i Oslo, og vi fulgtes ogsaa paa en Fjeldtur. Men dette hører en
meget senere Tid til.

Nu skulde jeg altsaa begynde det teologiske Studium, som
selvsagt var det, jeg valgte. Men nu kom atter Spørgsmaalet op om
Pengemidler. Jeg var aldeles blottet for alt i denne Retning, som
ventelig kunde være. Det er ufatteligt for mig nu, hvorledes jeg
havde kunnet klare mig hidtil — gjennem hele 3 Aar — med de
4—500 Kroner, som jeg begyndte med. Jeg kan ikke andet — skjønt
det vil synes mange latterligt — end sige, at Gud vidunderlig havde
velsignet de ringe Smuler og kronet min Tro; thi jeg havde trygt
lagt ud paa Havet i min usle Baad i fuld Fortrøstning til hans
naadige Hjælp, og i Virkeligheden havde jeg aldrig havt nogen
Bekymring for mit Livsophold. Og alle Mennesker jeg stødte sammen
med, var saa mageløs snilde og gode og hjalp mig og støttede mig.
Jeg kan saaledes nævne Boghandler Cammermeyer, som jeg lærte
personlig at kjende, saasom jeg var saa at sige en daglig Gjest i
hans Boglade. Jeg havde uindskrænket Kredit hos ham og kjøbte
mange Bøger; jeg var tilsidst skyldig ham en god Del Penge, som
han aldrig krævede mig for. De var blandt de første Gjeldsposter,
jeg friede mig fra, da Tiden dertil kom. Endvidere maa jeg her
med Tak mindes min gamle Ven Skræddermester Norrin paa
Jem-banetorvet, som krediterte mig alle Klæder, jeg trængte, og som jeg
tilsidst skyldte ikke saa lidet. Ogsaa andre gav mig Kredit, og uden
denne Støtte vilde det have været umuligt for mig at komme over
Vanskelighederne. Jeg vil her gjøre en Bemerkning, som har en
videre Betydning for mig: Jeg har altid havt saa let for at faa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:09:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mitliv/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free