- Project Runeberg -  Retskrivning og Folkedannelse /
33

(1900) [MARC] [MARC] [MARC] Author: Moltke Moe
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sin skrivning — mens (le selv bruker en tredje
sprogform !

Vet man at by-folkeskolens 70,000 også, næsten
uten undtagelse, har et folkemål til talemål, en
bvdia-lekt eller en bygdedialekt? Bare at dette talemål som
regel ikke står så langt fra dannet bysprog som
lands-børnenes, men lil gjengjæld rigtignok er adskillig mere
usikkert og holdningsløst.

Har man nogen gang gjort sig klart hvad dette
indebærer?

Har man tænkt på hvad del vil si al folkemålenes
børn skal prøve al lære, at et hode og en rode skrives
hoved og rode, mens verbet rode skal lanses rote og
ller-tallel g ode uttales goe? At radde og nådde, snedde og
skedde, brydde og sydde skal skrives rådede og nåede,
sneede og skete eller skede, brydde og syede, ■— og at
gjødde snart skal bokstaveres gjødede, snart gjøede? At
ord som i uttalen har én stavelse med utlyd på -a,
i skrift får følgende otte former: sta (en sta best), bad
(jeg ba), gav (jeg ga), tag (imperativ), at lade (la), at
have (ha), al tage (ta), sagde (sa)? Eller at ord med
enstavelses lydform på -e, skrives på ialfald seks
måter: sne, kna-, jeg gled (gle), jeg blev (ble), at bede (be),
at klæde (kle)? Eller al ord med énstavelses lydform
på -i, skrives på mindst syv vis: ski, vid (adj.), sig
(imperativ), bliv (imperativ), at stride (stri), at sige (si),
at give (gi)? — Eller hvordan må det gå slike børn når
de i boken møter samme bokstaver i samme stilling,
som l’, eks. en glæde, ei sæde, at klæde, at græde, og ut
herav skal læse — på ei mål de ikke er l’ødl i — så
forskjellige former som glede, sele, kle eller klæ, gråte?
Eller når de finder sage, bage, lage, og skal læse sage,
bake, ta? Eller tyde, bryde, byde, og skal læse tyde, bryte,

i! — Moe: Retskrivning.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:20:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mmretskr/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free