Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
105
Solflek, der kom fra Kvinden med det violette
Drapperi i Gavlvinduet.
Han takket, men ventet netop no’n Kamerater,
Venner, en Avtale —.
Da de gik, sa Fruen, at han ikke maatte glemme
gamle Venner, fordi om han nu pludselig var blevet
den norske Løve. Han saa efter Agnes — hun
var saa myk og ledig i sin faste Slankhet. Og
saa’n som hun fraadset i lykkelig Ungdom!
Han gik langsomt efter mot Utgangen. Der stod
de unge Malere, den norske Dørner og Finnen
Takanan, begge i brune Fløielsklær og låve
mørke-blaa Baretter, fandenivoldske og vakre, kraftige
Gutter.
Endelig da, sa Dørner, her har vi Frelsen! Du
maa laane os dit Adgangskort! Her i Guds
velsignede glohete Helvete har vi avventet en glad
Giver! Du vet, vi to er Refusé’er iaar ogsaa. Vi
har staat her og drevet om borti Avenuen, og
Tiden var saa jammerlig tynd og lang. Ja saa
førbaskat, at vi tilslut maatte stelle til en liten
Miniature-Skandale her bortpaa Concord’en. Christina
Nilsson kommer rullende i aapen Landauer, Kusk
og Groom paa Bokken i glittrende Livreer, Far.
Som flinke Klovner hoppet vi op paa
Stigbret-terne, svingte Bareterne med Hurra for vor store Diva!
Hun sang litt Opera for os, mens Kusken
svingte Svøpen om vore musikalske Ører.
Takanan var rødstripet over Kinden. Dørner
lo og sa, at de hadde glemt en Ting, at takke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>