- Project Runeberg -  Naar katten er borte -. En feriehistorie om fire søstre og en del andre /
10

(1919) [MARC] Author: Elisabeth Kuylenstierna-Wenster Translator: Sara Helene Weedon
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

10

monisk og sund natur, et trygt og godt litet
menneskebarn, av dem som venlig og fordringsløst bringer
solskin ind i livets mørke kroker.

«Du sang vel igjennem sangen din idagmorges,
Birgit?» spør tante Ulla pludselig. Hun er ærgerlig over
at hun ikke husker det ;s©lv, men hun hadde en god
undskyldning i brevet ifra søster Kerstin. Det løp rundt
i hendes hode endda.

Joda, Birgit hadde sunget igjennem sangen, men
den bløte unge stemme skjælver allikevel. Hun er
ræd, — for det er ingen liten ting at synge solo for
en fuld gymnastiksal. Frøken Berg hadde rigtignok
forsikret at det kom til at gaa godt, og hun vilde gjerne
tro sin gamle sanglærerinde, men allikevel slaar
hjertet med ujevne hammerslag, bare hun tænker paa at
hun skal gaa frem alene, ut fra kameraternes række
og høre sin egen stemme i stilheten. Ret som hun gaar,
tar Aina et litet hop, men blir stanset av tante Ulla.

«Gaa som et menneske, barn.» Tante er usedvanlig
irritabel, for hun vet ikke hvordan hun skal ordne
alting, hvis nu Kerstin virkelig nødvendig trænger hende
isommer, fordi doktoren har forbudt hende at
anstrenge sig, og der maa være nogen som kan styre i
preste-gaarden med dens stadige strøm av gjester, og med
bispevisitas i juli ovenikjøpet. Imidlertid er det
umulig at være to steder paa en gang, sier den uundværlige
tante Ulla med et suk, og det er tydelig for alles øine
at smaapikerne ogsaa trænger hende. Rigtignok hadde
mormor bedt om at faa dem til sig i ferierne, men
tante Ulla mente at efter det sidste besøk paa Floda
var smaapikerne blit saa selvraadige at hun fandt det
meget vanskelig at la dem reise did igjen, naar hun
ikke selv kunde være med og kontrollere dereis opførsel.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:37:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/naarkatten/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free