- Project Runeberg -  Naar katten er borte -. En feriehistorie om fire søstre og en del andre /
12

(1919) [MARC] Author: Elisabeth Kuylenstierna-Wenster Translator: Sara Helene Weedon
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12

det blomstersmykkede kateter, hvor hun har sittet ved
tredve eksamensfester før, altid like taareblank i
øi-nene ved tanken paa at hun skal miste nogen av sine
«kjære smaapiker». Skolens inspektør, en snild og
kjedelig herre med for liten næse og for stor mund, har
brystet fuldt av ordener, men ser ikke gladere ut for
det. Barbro tror har har lilitorne og for smaa sko.
Aina paastaar han har hule tænder og tandpine. Han
har hæderspladsen, og stirrer utover salen med sløv
værdighet, helt til han blir opfordret til at tale. Da
reiser han sig, og — smaapikerne forbereder sig paa
tyve minutters pinlig taushet, for de glemmer hvert
eneste aar at den kjedelige herren blir rent
forvandlet, naar han kommer op paa kateteret, og hans ord
er fulde baade av kraft og glans, saa de blir til et
eventyr med dyp og vakker sandhet bakom. Baade
store og smaa rives med, og der er bare ganske faa
som sitter og skraper med benene. Øinene blir mørke
og varme. De store smaapiker lytter betat. Birgit er
ganske blek av bevægelse, og hun føier pludselig en
inderlig taknemmelighet mot skolen, og hvad den har
lært hende. Hun har i tankerne saamange gode
forsætter og avlægger saamange alvorlige tfremtidsløfter,
og ser over mot søstrene med et moderlig beskyttende
blik. Men midt i denne høitidelige stemning er hun
like ved at sætte i at le, for Barbro sitter med hodet
paa skakke, tungespidsen ute i den ene mundvik og
den anden høit optrukket — i de dypeste funderinger.
I det samme puffer Karin Rosvall Birgit i siden:

«Nei, se paa Bab, du,» hvisker hun.

Men Birgit vender energisk hodet til en anden kant,
og lukker munden tæt igjen om latteren. Hun prøver
at tænke paa alt mulig sørgelig, og paa det spændende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:37:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/naarkatten/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free