- Project Runeberg -  Lærebog i naturkundskab for by-folkeskolen /
3

(1901) [MARC] Author: Olaf Alfred Hoffstad, Einar Adolf Aas
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3

Stængelen tjener til fæste for bladene og blomsterne.
Gjennem den føres næringen fra roden og opover.

Bladene samler, ligesom roden, næring til planten.
Denne næring tager de fra luften.

Luften indeholder et stof, som kaldes &ulsyre. Dette er
planternes vigtigste næringsemne. Fra jorden kan planterne

kun optage vand og saadanne stoffe, som kan opløses i

vand.

Gjennem nerverne ledes næringen til stængelen og derfra
til plantens øvrige dele. Nerverne tjener ogsaa ved sin fast-
hed til at afstive bladene.

Blomsterne er til for at danne frø, og af frøene kan
nye planter vokse frem.

Forat blomsten skal kunne udvikle frø, maa blomster-
støvet føres fra støvknapperne over paa arret. Frugtemnet
vil da blive til /72gt og frøemnerne til /7ø.

Hvert af frugtemnerne danner sin særskilte frugt. Vi
siger derfor, at frugten hos vaarkaal er sammuensat af mange
smaafrugter.

Vaarkaal vokser paa fugtige steder. Den blomstrer tidlig
om vaaren. De tykke birødder gjemmer næring fra det ene
aar til det andet. Saadan næring kaldes oplagsnæring. Plan-
ten kan derfor vokse flere aar paa samme sted.

Hvidveis (fig. 2) har en lang rodstøk. Denne er et slags
stængel, som vokser under jorden (underjordisk stængel), og
som bærer birødder.

Den overjordiske stængel er egentlig ikke andet end en
blomsterstilk, som ovenfor midten bærer 3 dækblade. Dæk-
bladene sidder i samme høide, og vi siger derfor, at de er
kransstillede. De kaldes ogsaa tilsammen for et svøb, fordi
blomsterknoppen i begyndelsen er indsvøbt i dem.

Bladene. Foruden de 3 dækblade findes ogsaa ofte et
blad, som gaar ud fra rodstokken. (Derfor er rodstokken
ikke nogen rod; en rod kan nemlig aldrig bære blade). Bladet
fra rodstokken og dækbladene har samme form. De bestaar
alle af flere bladplader. Saadanne blade kaldes sammensatte.
Naar smaabladene, som her, gaar ud fra samme punkt, kaldes

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:05:57 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nakundskab/0009.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free